Dette er alkohol-debatten:
- Flere foreldre gir barna sine alkohol enn før, skriver Aftenposten. Faktisk har andelen foreldre som kjøper alkohol til sine mindreårige barn, doblet seg på seks år.
- Oda Oline Omdal i Unge Høyre skriver i et leserinnlegg i VG at hun aldri fikk alkohol fra foreldrene sine, men at hun har forståelse for at noen foreldre velger å gjøre det. «En pærecider eller to er jo tryggere enn sprit, tross alt», skriver hun.
- Det er Torkel Johannes Bjuland i KrFU helt uenig i. Han svarer at «Ungdommer i dag får mange dårlige råd, men de trenger ikke at ungdomspolitikere sier at alkohol for 16-åringer er «trygt».
- «Nei, du er ikke en «kul forelder» som kjøper alkohol», skriver student og influencer Elias Omberg i et leserinnlegg i VG.
Jeg husker selv da jeg var ungdom, da var mine foreldre ganske strenge på at alkohol ikke var greit før jeg hadde fylt 18 år.
Slik var, og er, loven. Mamma og pappa stilte seg 100 prosent bak den.
Selv om jeg testet grensene, var jeg langt mer forsiktig fordi jeg visste at de forventet noe annet av meg. Den tydeligheten gjorde at jeg var mer forsiktig. Jeg var både redd for å bli oppdaget, og enda reddere for å skuffe dem.
Jeg tror ikke foreldrene mine var naive. De visste nok mer enn det de sa, men de var tydelige på hva de mente og snakket ofte om hvorfor man skal være forsiktig med alkohol.
I dag er jeg veldig takknemlig for den strengheten de viste.
Debatten om foreldre som kjøper alkohol til barna sine før de har fylt 18 år vekker mye engasjement, og det er ingen tvil om at mange foreldre prøver å navigere i hva som er rett og galt.
Mange opplever nok et krysspress, og mange er nok redde for hva som kan skje når barna drikker alkohol på fest.
Hvor skal de få alkoholen fra? Tenk om de spør noen fremmede? Hva om de får tak i sterk sprit eller hjemmebrent?
Det å ikke ha kontroll kan være svært utfordrende og skummelt.
Ved å inngå en avtale med barna sine om antall enheter de får med seg hjemmefra, kan man få en følelse av å få kontrollen tilbake.
Det er ikke rart at dette kan være fristende.
Selv om loven er tydelig og klar, er det mange som bryter den med gode intensjoner: De ønsker å ha kontroll på hva og hvor mye barna drikker.
Men hva lærer vi egentlig barna ved å velge denne løsningen?
Det er viktig å huske på at det er ulovlig å kjøpe alkohol til ungdom under 18 år, og at loven er der for å beskytte dem.
Forskning viser at ungdom som får alkohol fra foreldrene kan drikker mer enn de ellers ville gjort.
Det at de vil si nei til annen alkohol på en fest fordi de har fått med seg 3-4 rusbrus fra mamma og pappa er naivt og tro, mener jeg.
Tallene viser at det å gi dem alkohol i håp om at de skal drikke mindre eller «tryggere» kan være en illusjon.
Jeg sitter ikke på noe fasit her og plutselig kan jeg ende opp med å møte meg selv i døren. Men hvis det er en ting jeg føler jeg kan si med sikkerhet, så er det at vi kan lære mye ved å lytte til andres erfaringer og refleksjoner.
For hva lærer vi barna våre ved å bryte loven på deres vegne?
Når vi bryter loven for deres skyld, lærer vi dem at lover og regler er fleksible. Er dette en holdning vi ønsker de skal ta med seg videre i livet?
Hva tenker du?Er det greit at foreldre kjøper alkohol til barna sine?aJa, det er bedre å få det fra foreldre enn fremmede.bVet ikke helt, det er et vanskelig dilemma.cNei, absolutt ikke.Vi liker å tro at vi har kontroll når vi kjøper alkohol til våre ungdommer, men hva om noe går galt? Hvis ungdommen vår havner i en farlig situasjon eller får alkoholforgiftning, er vi som foreldre medansvarlige dersom vi har bidratt til å skaffe dem alkohol.
Det er en risiko vi ikke bør ta, for selv om intensjonen er god, kan konsekvensene være fatale.
Jeg hadde nok ikke klart å tilgi meg selv om noe skulle skjedd.
Selv om vi er nødt til å sette grenser, er det like viktig at vi har en åpen dialog med barna våre.
De bør alltid vite at de kan ringe oss dersom de trenger hjelp, uansett hva situasjonen er.
Vi kan ikke forhindre at uheldige situasjoner oppstår, men vi kan sørge for at de vet vi er der for dem når de trenger oss.
Som foreldre må vi våge å være tydelige, selv om det gjør oss upopulære.
Vi skal være de voksne som sier nei til alkohol før barna har fylt 18 år, selv om ungdommen er uenig.
Vår jobb er å beskytte dem.
Ved å sette grenser og være konsekvente, gir vi barna våre det beste grunnlaget for å ta gode valg senere i livet.
Det er vanskelig nå, men det er godt mulig at de vil takke oss når de blir voksne, på samme måte som jeg i dag takker mine foreldre. Jeg er evig takknemlig for at mine foreldre var strenge og tydelige, og jeg tror de har skånet meg for mye.
Som mamma til fire forstår jeg godt at alle barn er unike, og at de trenger ulike tilnærminger og måter å bli forstått på.
Det finnes ingen fasit på foreldrerollen, men jeg er takknemlig for at vi har klare rammer og regler i samfunnet som hjelper oss å stå tryggere når de vanskelige spørsmålene dukker opp rundt middagsbordet.
Vi vil alle det beste for våre barn, og jeg håper vi kan møte dem med både kjærlighet og tydelige grenser.
Den kombinasjonen skal vi ikke undervurdere.