Kirker brennes. Jenter tvangsgiftes. Millioner av kristne forfølges. Hvor er norske medier?

Pressen skal løfte frem urett og gi en stemme til de som ikke blir hørt. Det gjelder også kristne i Nigeria, Kina og Midtøsten, skriver Joel Ystebø (KrF). Foto: Sylvio Carvalho

Er en slags kulturell berøringsangst for alt som lukter kristenmannsblod?

Hver dag forfølges, diskrimineres, fengsles og myrdes mennesker verden over – kun fordi de tror på Jesus. Som kristen gjør det dypt inntrykk å lese om disse hendelsene. Oppsiktsvekkende nok må vi til kristne og internasjonale medier for å lese historiene. I norske allmennmedier er denne virkeligheten nesten usynlig.

Ifølge organisasjoner som Open Doors er kristne den mest forfulgte religiøse gruppen i verden. I land som Nord-Korea, Nigeria, Iran og India lever millioner av mennesker i konstant frykt for å bli angrepet, miste jobben eller bli drept fordi de bekjenner seg til den kristne tro.

Dette er ikke enkelthendelser. Det er et mønster, en global krise.

Likevel glimrer dekningen i norske medier med sitt fravær. Når var sist du så en forsideartikkel i en større norsk avis om en kirke som ble brent i Pakistan? Eller om kristne jenter som blir kidnappet og tvangsgiftet i Egypt? Senest juni i år kunne BBC melde at ca. 200 kristne var blitt massakrert for sin tro i den nigerianske landsbyen Benue. Og denne uken omtalte avisen Dagen økt kristenforfølgelse i Iran. Begge deler fikk minimal dekning i norske medier.

Hvorfor tier norske medier i møte med kristenforfølgelse? Er det fordi kristne i Norge oppfattes som en del av majoriteten og makten – og dermed ikke vekker den samme sympatien? Er det for ubehagelig å erkjenne at mange av verdens forfølgere tilhører andre religioner eller autoritære regimer? Eller handler det om en slags kulturell berøringsangst for alt som lukter kristenmannsblod?

Uansett årsak: Mediene svikter sitt samfunnsoppdrag.

Pressen skal løfte frem urett og gi en stemme til de som ikke blir hørt. Det gjelder også kristne i Nigeria, Kina og Midtøsten. Forfølgelse av kristne er ikke et fjernt tema for spesielt interesserte. Det er et brennende, globalt rettsspørsmål. Norske medier har både ressursene og plattformen til å kaste lys over det. Når de lar være, blir stillheten et stilltiende samtykke til uretten.

Det er på tide at redaksjonene våkner. Kristenforfølgelse må ut av mørket – og inn i norske mediers søkelys.