To skoler i Oslo tok inn 38 elever på vg1 studiespesialisering. Synes dere foreldre dette er greit?

Oslo velger fulle klasser for å spare penger, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

To skoler i Oslo tok inn 38 elever på vg1 studiespesialisering.

Hvordan oppleves det å sitte i en klasse med 32–37 elever? Er det nok pulter til alle, eller må noen dele pult?

Har alle i yrkesfagklassen sin egen arbeidsstasjon, som for eksempel en strømtavle på elektro?

Før 2003 var det grenser for klassestørrelse: maks 30 på studiespesialisering, 15 på yrkesfag. Kravene ble fjernet, men det ble av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen lovet at det ikke skulle brukes som sparetiltak. I dag har de fleste videregående skoler 32 i klassen, men to skoler tok inn 38 på vg1 studiespesialisering. På yrkesfag er 16 vanlig, men det finnes grupper på 20. Hvor lenge må elevene vente på hjelp? Er det forsvarlig når elevene skal håndtere maskiner og strøm?

Også programfag har klasser med 33–34 elever. Ville læringsmiljøet blitt bedre og roligere om klassene ble delt?

Likevel velger man fulle klasser for å spare penger.

Synes dere foreldre dette er greit?

Når vi spør Utdanningsetaten og byrådsavdelingen, får vi høre at dette «ordner seg» fordi elever slutter. Men kan vi ha et system som bygger på at ungdommer faller fra? Hva gjør det med skolestarten og tryggheten til deres barn? Fører det til at flere dropper ut?

Mange som slutter, forsvinner ut av systemet. Oppfølgingstjenesten skal følge opp unge uten skole og arbeid, men i en internkontroll i 2023 fant Oslo kommune at 47 prosent hadde ukjent aktivitet. Hvor er disse ungdommene? Sitter de hjemme? Finner de fellesskap i uheldige miljøer?

Vi vet at overgangen til videregående er sårbar, og store klasser gjør den enda vanskeligere.

Et viktig første steg er å redusere klassestørrelsen. Hvorfor øker den fortsatt når samfunnet ønsker å forebygge ungt utenforskap?

Utdanningsforbundet og Elevombudet har advart lenge: Så fulle klasser er ikke forsvarlig. Nå trenger vi foreldrestemmen, kanskje vi da får en endring. Ungdommene våre fortjener bedre.