BRUSSEL (TV 2): USAs visepresident JD Vance advarer mot streng regulering av kunstig intelligens, og beskylder europeere for å være redde for KI.

– Vi står overfor en KI-industri som er sultne på pålitelig energi og teknologi av høy kvalitet. Likevel bygger for mange av våre venner ned industri med den ene hånden og sender trygg energi ut av landet med den andre, sa visepresident JD Vance i sin første tale utenfor USA.
Vance deltok tirsdag på et KI-toppmøte i Paris, med en rekke tech-topper og politiske ledere fra verden over.
Han fortsatte med å si at fremtiden for KI ikke blir vunnet ved å bekymre seg for sikkerheten.

– Den vinnes ved å bygge trygg energiforsyning til fabrikker som kan produsere fremtidens databrikker.
Vance understreket at han ikke var i Europa for å snakke om problemene med KI, men om mulighetene.
– Denne administrasjonen vil sikre at amerikansk KI-teknologi fortsetter å være gullstandarden over hele verden. Vi tror at overdreven regulering av KI-sektoren kan drepe en industri som endrer verden, akkurat når den tar av.
KI-racet er i gang
Vance frykter ikke at KI vil erstatte mennesker, kun at kunstig intelligens vil gjøre folk mer produktive.
USA har etter hvert fått konkurranse av både Europa og Kina om utviklingen av kunstig industri.
Etter Vance overtok EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen talerstolen.
Hun offentliggjorde nyheten om at EU vil bruke 200 milliarder euro for å gjøre Europa til verdens KI-kontinent.
Vance sparket til europeerne for å være redde for KI.
– Vi trenger internasjonale regler som fremmer etablering av KI-teknologi istedenfor å kvele den. Spesielt våre europeiske venner trenger optimisme istedenfor frykt.

– Kunstig intelligens er et kraftig verktøy. Vi kan bruke det til å løse utfordringene på klima og skape nye jobber. Men det er også noen store potensielle farer og trusler, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.
Hun representerte Norge, som deltok på KI-toppmøtet for første gang.
– Vi ser den internasjonale situasjonen, hvor ting skjer nå veldig fort, for eksempel med Stargate eller DeepSeek. Det er viktigere enn noen gang at også Norge deltar på dette.
Ønsker minst mulig innblanding
Under møtet ble det kjent at Elon Musk, en av grunnleggerne av OpenAI, ønsker å kjøpe KI-selskapet tilbake.
OpenAI lanserte chatboten ChatGPT i 2022, og har vært et av verdens ledende selskaper innen kunstig intelligens.
Musk leder en gruppe investorer som tilbyr 97,4 milliarder dollar for å kjøpe OpenAI.
OpenAI-sjefen Sam Altman, som deltok på toppmøtet, avviste budet kontant på «X». Plattformen tidligere kjent som Twitter, eies av Musk.

– Nei takk, men vi kjøper Twitter for 97,4 milliarder dollar, hvis du vil.»
Flere tech-medier skriver at slutterklæringen fra toppmøtet er kraftig utvannet når det gjelder reguleringer. Store teknologiselskaper jobber hardt for minst mulig begrensninger og lovverk for KI.
– Jeg mener jo at Europa har vært fremoverlent på å regulere kunstig intelligens. De har fått på plass forordninger, som sier veldig tydelig at menneskerettigheter skal ligge til grunn for KI, sier digitaliseringsminister Tung.

Nå mener hun det kanskje er mer tid for å diskutere hvordan teknologien kan utvikles.
– Må ikke gjenta feil
I Paris var Tung en av få deltagere som diskuterte barn, sikkerhet og kunstig intelligens.
– Vi må kanskje lære litt av det som skjedde når sosiale medier ble utviklet, hvor vi prøver å fikse noe etterpå. Så man slipper å komme i den situasjonen hvor man faktisk må sette en aldersgrense nå.
Regjeringen jobber med forslaget om å sette 15-årsgrense på sosiale medier.
Digitaliseringsministeren jobber også med at Norge skal ta inn EUs KI-forordning, som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen.
Dette regelverket fikk kritikk av Vance under toppmøtet.