USA-valget:
Robert F. Kennedy jr. har sendt sine velgere til Donald Trump.
Det rammer Kamala Harris.
Donald Trump har de siste dagene tatt igjen noe av ledelsen til Kamala Harris på de nasjonale meningsmålingene i USA.
Torsdag kveld leder Harris med 2,6 prosentpoeng, mens hun ledet med 3,2 prosentpoeng på mandag.
Det viser TV 2s snittmåling.
– Begge kandidatene øker, men Trump går mest frem, sier TV 2s valganalytiker Terje Sørensen.
Årsaken er enkel: Før helgen innstilte tredjekandidaten Robert F. Kennedy sin valgkamp i vippestatene. Samtidig ga han sin støtte til Donald Trump.
– Det er ikke slik at alle Kennedys velgere nå strømmer til Donald Trump, men mange nok til at det får konsekvenser, sier Sørensen.
Harris mister ledelsen i antall valgmenn
I USA er det ikke nødvendigvis nok å få flest stemmer for å vinne valget. Poenget er å vinne 270 valgmenn eller mer.
Og for å klare det, må Kamala Harris vinne med mer enn 3 prosentpoengs margin til Donald Trump.
Det har hun ikke i dag. Dermed ville Donald Trump vunnet med 291 valgmenn, hvis det var valg i dag.
Forrige uke ledet Harris kappløpet om flest valgmenn, men nå har hun mistet ledelsen i Pennsylvania og Arizona. Dermed ryker 30 valgmenn over til Donald Trump, nok til å tippe vektstangen over til republikansk side.
Tabellen under viser hvor jevnt det er i de viktigste vippestatene. Tallene viser at det skal veldig lite til før Harris vinner tilbake Pennsylvania. Samtidig kan hun fort miste Nevada.
– Er Kennedy-effekten en varig trend?
– Effekten er ganske liten prosentmessig, men betyr veldig mye i vippestatene. Det skal veldig små endringer til før ledelsen igjen kan skifte, sier Terje Sørensen.
– Men hvis Trump skulle øke ytterligere, da er Harris i trøbbel, legger han til.
Sammenlignet med Joe Bidens innsats for fire år siden, har Kamala Harris fortsatt mer å gå på. Selv om hun har økt kraftig på målingene, er det fortsatt et stykke opp til nivået Joe Biden beveget seg på i 2020.
– Noe av dette kan forklares med Kennedy-effekten. Samtidig er det viktig å huske på at Harris fortsatt har en del å gå på blant de eldre velgerne. Så langt er det først og fremst unge velgere hun har mobilisert, sier Sørensen.
Nå peker han på en viktig begivenhet.
– Debatten 10. september kan bli avgjørende, sier Sørensen.
– Svært mange kommer til å se på, kanskje rekordmange.