1 month ago
20
Europa har vært relativt skånet fra sykdomsspredende arter av mygg.
Nå er imidlertid noe i ferd med å skje.
Den siste tiden har forekomsten av myggbårne sykdommer i Europa økt kraftig. Det utgjør en ny trussel mot folkehelsen, ifølge en studie publisert i tidsskiftet Nature.
Mandag så Folkehelseinstituttet (FHI) behovet for å opplyse nordmenn om situasjonen.
Reiserådene endres ikke, men de ber nordmenn være mer på vakt.
– Vi må være nøye med å beskytte oss mot myggbårne sykdommer i større grad ved reiser til varme strøk i Europa. I tillegg bør vi sjekke om det er egne råd som gjelder ved den destinasjonen vi skal reise til, sier overlege Marte Petrikke Grenersen ved FHI.
Hvor bekymret er egentlig forskerne?
– Økende plage
Sondre Dahle er biolog ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forsker på mygg.
– Jeg er bekymret, ja.
Han bekrefter at mye har forandret seg.
– Mange myggarter beveger seg nærmere nord hvert år. Den asiatiske tigermyggen har for eksempel etablert seg i Berlin, og i fjor ble den funnet i Sverige.
Arten har så langt etablert seg i 13 europeiske land, ifølge en oversikt fra European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC).
Tigermyggen kan overføre virussykdommer som denguefeber, chikungunya og zikafeber til mennesker.
Det er så klart en trussel mot folkehelsen, sier Dahle og viser til europeiske helsemyndigheter.
«Med sykdommen de sprer, kan mygg føre til mer død og sykdom enn noe annet dyr på planeten, og de er i ferd med å bli en økende plage i Europa», vurderer (ECDC).
– Har vært dramatisk
Grenersen i FHI viser til at myggbårne sykdommer har vært et folkehelseproblem i mange år i store deler av verden, spesielt i Afrika og Sørøst-Asia. I fjor var det også en kraftig økning i Sør-Amerika.
– I enkelte land har situasjonen vært dramatisk med mange syke samtidig. En liten andel av de smittede blir alvorlig syke og noen dør. Dette øker også risikoen for reisende å bli smittet, sier hun.
For Europa er situasjonen annerledes.
– Her er det fortsatt langt mindre smitte og langt mindre mygg, men vi følger nøye med på utviklingen især i sørlige deler av Europa, sier overlegen.
Det er spesielt forekomsten av sykdommene denguefeber og vestnilfeber som øker.
Disse sykdommene gir oftest ingen eller veldig milde symptomer, men en liten andel av de smittede blir syke og noen få blir alvorlig syke.
Hittil i år har tilfeller av vestnilvirus blitt bekreftet i totalt 19 europeiske land, ifølge ECDC. Økningen er størst i de sørlige delene av Europa, som Hellas og Italia.
Dette er forklaringen
Myggbårne sykdommer er mest utbredt i tropiske og subtropiske områder.
Nå gjør et stadig varmere og våtere klima at mygg som sprer virus, trives godt i Europa også, viser en studie publisert i Nature.
FHI kommer til samme konklusjon.
– Dette har sammenheng med klimaendringene som gir økte temperaturer og endrede nedbørsmengder, sier Grenseren.
I tillegg får økt reise- og transportvirksomhet noe av skylden, ifølge Dahle.
– Vi må ta skylden selv for at tigermyggen er innført fra Asia og sprer seg. Den fantes ikke i Europa naturlig og er innført av mennesker.
Den kan lure seg med både varetransport og persontransport.
– Slik fraktes den fra land til land. Vi har for eksempel sett at den har spredt seg langs autobanen i Tyskland og dukket opp på rasteplasser.
Problemet med tigermyggen er at den trives godt i urbane, menneskeskapte miljøer.
– Den slår seg ned i byer og krever lite vann for å formere seg. Litt vann i en potteplante kan være nok.
– Et problem
Aedes-myggen, som overfører denguefeber, krever en gjennomsnittstemperatur på over ti grader i årets kaldeste måned for å overleve.
– Vi venter derfor ikke at denne vil etablere seg i Norge, sier Grenersen.
Dahle er mest bekymret for utbredelsen av tigermyggen. Han åpner for at den kan etablere seg i Norge på sikt.
– Det er potensial for at tigermyggen kan klare seg langsmed kysten i sør. Særlig når det blir varmere, er det større sjanse for at den kan slå seg ned der, sier Dahle.
– Hva gjør vi da?
– Da har vi et problem. Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om myggen kommer hit, så kan det ta tid før sykdommen kommer, men det er en risiko for at det kan skje, sier han.
FHI viser til at det kreves en viss temperatur for at enkelte av virusene, som dengue, skal klare å formere seg inne i myggene og at sykdommene kan etablere seg.
– Til det er temperaturene i Norge og våre naboland for lave. Det er derfor ikke grunn til å være urolig i Norge.
Slik reduserer du risiko
Dersom du planlegger reise:
- Ved reiser bør du sjekke om det er egne råd som gjelder ved den destinasjonen man skal reise til.
- Hvis du vet eller er usikker på om du mangler en vaksine, bør du oppsøke vaksinasjonskontor eller fastlege.
- For noen områder er det anbefaling også om malariaprofylakse. Dette må skrives ut på resept av lege.
Bruk Folkehelseinstituttets reisetjeneste «Smittevern ved reiser» og slå opp landet du skal reise til.
Slik unngår du å bli stukket:
- Sørg for god myggstikkbeskyttelse døgnet rundt ved reiser til områder med myggbåren smitte.
- Bruk klær som dekker huden, og bruk myggmidler på kroppsdeler som ikke er dekket av klær.
- Bruk impregnert myggnett over og rundt sengen ved overnatting både ute og inne.
- Mygg tiltrekkes av lys i skumringen, så ikke slå på lyset før dører og vinduer er lukket. Rom med luftkondisjonering er vanligvis myggfrie.
- Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan du effektivt beskytte ved å henge opp impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør være fôret med myggtett stoff.
Kilde: FHI
– Mygg vi ikke ønsker
Andre mygg, som culex-myggen, finnes i hele verden.
FHI sier at de følger nøye med på forekomsten av vestnilfeber, som myggen kan spre.
– Foreløpig er det ikke meldt om smitte i våre naboland, og vi har ikke sett noen tilfeller i Norge heller, men vi følger som sagt med, sier Grenersen.
Myggen ble oppdaget i Danmark i 2011, i Sverige i 2017 og i Finland i 2022, ifølge Dahle.
– Det er også en mygg som kan dukke opp i Norge de neste årene, sier han.
English (US)