Kan Google sitte på svaret i Lørenskog-saken?

7 hours ago 2

Fredag 31. oktober er det syv år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien 4 i Lørenskog. Saken er fortsatt uløst – men politiet har ikke gitt opp jakten på personene bak forsvinningen.

En rekke steiner er snudd i etterforskningen. Noen flere ganger.

Men én stein har vært krevende å få undersøkt:

Datagiganten til Google-sjef Sundar Pichai.

Googles teknologi og mobiltjenester er en potensiell gullgruve for enhver politietterforskning verden over, siden gjerningspersoner ofte går rundt med mobil eller kommuniserer med telefonen.

På den måten risikerer gjerningspersoner å legge igjen digitale spor, som blant annet kan avsløre hvor de har vært, når og med hvem.

Disse opplysningene forsvinner heller ikke, men lagres bak lukkede serverdører hos Google, i den såkalte «skyen».

For hvem gikk på grusveien i nærheten av åstedet da Anne-Elisabeth Hagen forsvant?
Hvem satt bak rattet på to biler som kjørte på den samme veien, nærmest på samme tidspunkt?
Og hvem kjøpte en bestemt type sko på en Sparkjøp butikk i Stavanger i midten av juni 2018, noen måneder før samme type sko la igjen en rekke fotavtrykk inne på åstedet i Lørenskog?
Sitter Google på svarene på alle disse spørsmålene? Kan datagiganten sitte på løsningen til Anne-Elisabeth Hagen-forsvinningen?

VG kan nå avsløre hvordan Øst politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter har henvendt seg til Google i Irland og USA minst ni ganger i løpet av de siste syv årene.

Henvendelsene har blant annet dreid seg om utlevering av lokasjonsdata på forsvinningsdagen, Google-brukere ved åstedet i Lørenskog, e-poster og GeofenceGeofenceEt geofence er et digitalt, usynlig gjerde som settes opp rundt et geografisk område ved hjelp av GPS-teknologi. Når en person eller enhet krysser denne grensen, kan det automatisk utløses en handling – for eksempel en varsling, registrering eller endring i en app. Teknologien brukes blant annet i transport, sikkerhet, markedsføring og smarte byløsninger for å følge bevegelse, gi målrettet informasjon eller styre digitale tjenester basert på posisjon..

Men Google har avvist nesten alle forespørslene VG er kjent med. Avslagene er blant annet begrunnet med hensynet til personvernet, ifølge VGs opplysninger.

Overfor VG vil ikke Google uttale seg direkte om Lørenskog-etterforskningen, men sier at de må balansere mellom brukernes rett til personvern og informasjonsbegjæringer fra statlige organer verden rundt. Se hva datagiganten svarer, mot slutten av saken.

Pålagt å dele opplysninger

Øst politidistrikt sendte i begynnelsen av juli 2019 dokumentasjon til Nedre Romerike tingrett og ba om et utleveringspålegg som gjelder beslag av såkalt lokasjonsdata hos Google.

Bestillingen var konkret: Politiet ville undersøke om Google hadde opplysninger som kunne knyttes til en bil som rygget på en grusvei like ved åstedet, får VG opplyst.

Politiet mente bilens bevegelse var uvanlig, siden de ikke hadde sett lignende aktivitet i ukene etter forsvinningen.

Tingretten samstemte med politiet og skrev en utleveringsbegjæring som Oslo statsadvokatembeter kunne bruke overfor Google.

En drøy måned senere sendte statsadvokatembetet en rettsanmodning til de judisielle myndighetene i Irland. Vedlagt i anmodningen lå avgjørelsen fra Nedre Romerike tingrett.

De påla Google Irland å dele opplysningene som norsk politi ba om.

Ønsket rettet til kontoret i Dublin var spesifisert:

Politiet ville ha en oversikt over Google-brukere som befant seg innenfor bestemte koordinater ved åstedet på bestemte tidspunkter, får VG opplyst:

31. oktober 2018 fra klokken 08.56.49 til 08.57.07.

Det er i dette tidsrommet at den ukjente bilen beveger seg på grusveien, like ved boligen til Anne-Elisabeth Hagen i Sloraveien 4.

Politiet hadde egentlig et ønske om et lengre tidsrom, noe de også kommuniserte i henvendelsen til Google Irland.

Dersom det var mulig, så ville de helst ha oversikt over Google-brukere i tidsintervallene 8.40-10.30 – og aller helst fra 06.00 til 14.00 på forsvinningsdagen – får VG opplyst.

Statsadvokat Kari Hangeland Buvik bekrefter overfor VG at de har sendt flere rettsanmodninger til Irland som involverer den irskregistrerte delen av Googles virksomhet.

Skospor og innsyn i e-post

Gjennom høsten 2019 var norske myndigheter stadig i kontakt med justismyndighetene i Irland. Kontakten dreide seg om ulike erklæringer som måtte på plass før kravene kunne rettes mot Google, får VG opplyst.

Norsk politi hadde fått noen opplysninger som ble innvilget på nødrett, men som endte resultatløst.

Ifølge VGs opplysninger gjaldt dette Google-brukere som befant seg på åstedet i Sloraveien 4 fra klokken 9 til 13 på forsvinningsdagen.

2019 ble til 2020 – og Oslo statsadvokatembeter skrev en ny rettsanmodning til justismyndighetene i Irland.

Anmodningen var datert i mars 2020 og understreket at politiet vurderte forsvinningssaken som en drapssak, og at politiet jobbet aktivt med å finne kjøperen av en bestemt Sprox-sko – som hadde avsatt en rekke fotavtrykk på det sentrale åstedet.

Politiets etterforskning hadde på dette tidspunktet avdekket at det aktuelle skoparet kunne ha blitt kjøpt på Sparkjøp i Hillevågsveien like utenfor Stavanger sentrum, får VG opplyst.

Statsadvokaten ba derfor om data fra Google fra parkeringsplassen utenfor Sparkjøp fra 16. juni 2018 – drøye tre måneder før Anne-Elisabeth Hagen forsvant.

I tillegg var statsadvokaten konkret i tidsangivelsen – som ble konkretisert til tidsrommet fra klokken 15.09 til 15.15 – altså seks minutter, ifølge VGs opplysninger.

Noen uker senere sendte statsadvokaten en tilnærmet lik anmodning til Irland – men nå med et viktig vedlegg:

Garantier forankret i internasjonale konvensjoner, blant annet med forsikringer om at de opplysningene som ble innhentet, ikke skulle brukes til andre formål enn de var innhentet for.

I begynnelsen av 2020 sendte også politiet en egen henvendelse til Google Irland, der de ba om informasjon om en e-post som ble knyttet til Tom Hagen, ektemannen til Anne-Elisabeth Hagen.

Månedene gikk, uten svar. Men i november kom det informasjon fra justismyndighetene i Irland, etter gjentatte purringer, får VG opplyst.

I en e-post til Oslo statsadvokatembeter ble det opplyst at henvendelsene fra norske myndigheter skulle behandles i domstolen i Irland.

Så ble det stille igjen – til januar 2021. Da opplyste justismyndighetene i Irland at Google motsatte seg utlevering. En rekke grunner ble ramset opp, deriblant hensynet til personvernet, og at ønsket fra Norge var omfattende, får VG opplyst.

To ukjente personer, to ukjente biler

Oslo statsadvokatembeter ga ikke opp. Etter sommerferien i 2021 sendte embetet nok en utfyllende anmodning til justismyndighetene i Irland.

Anmodningen var mer begrenset, men inneholdt mer informasjon om den pågående etterforskningen slik at justismyndighetene i Irland og Google Irland kunne forstå alvoret i saken, får VG opplyst.

Statsadvokaten var derfor enda mer tydelig i sin bestilling, både angående området rundt åstedet og tidsintervallet de ba om informasjon om.

Nå ønsket de data fra Google om tidsrommene fra kl. 7.56-7.57 og 8.54-09.06 på forsvinningsdagen, ifølge VGs opplysninger.

I tillegg hadde embetet avgrenset et geografisk område rundt åstedet.

Tidspunktene som nå ble etterspurt, var koblet til to ukjente personer og to ukjente biler på den lite trafikkerte grusveien like ved åstedet, får VG opplyst.

Statsadvokaten mente grusveien var en av to mulige fluktruter og at gjerningspersonene trolig hadde fraktet bort Anne-Elisabeth Hagen i bil, for å redusere risikoen for å bli oppdaget.

I tillegg mente statsadvokaten at grusveiene er så lite brukt at henvendelsen til Google trolig ville gjelde et svært lite antall personer, får VG opplyst.

Statsadvokaten understreket også overfor Google Irland at å innfri anmodningen ikke ville skape presedens i andre saker med ukjent gjerningsperson, ettersom Lørenskog-saken er noe helt eget, får VG opplyst.

Statsadvokaten ba også om informasjon om eieren bak en konkret e-post som knyttes til krypto-etterforskningen i Lørenskog, men denne anmodningen gikk i egen henvendelse til Google LLC i California, USA.

I slutten av mars i 2023 tok påtalemyndigheten på nytt kontakt med Google i California.

Denne gangen gjaldt henvendelsen kryptovaluta, på bakgrunn av politiets omfattende etterforskning av flere kryptovalutatjenester i straffesaken, får VG opplyst.

I den forbindelse hadde politiet funnet ut at gjerningspersonene hadde brukt tjenesten «Google Authenticator» ved innlogging til en vekslingsbørs, og gjennom bruk av smarttelefon.

Påtalemyndigheten mente også at Googles markedsposisjon gjør det sannsynlig at gjerningspersonene har benyttet seg av Googles tjenester i forberedelsene til kidnappingen.

I denne sammenhengen trakk påtalemyndigheten frem ytterligere opplysninger fra etterforskningen:

Politiet mener det tidligste sikre tidspunktet for planlegging var 28. juni i 2018, og at Anne-Elisabeth Hagen allerede da var et utpekt mål – drøyt fire måneder før hun forsvant, får VG opplyst.

Dette betyr at gjerningspersonenes undersøkelser og kartlegging av Anne-Elisabeth Hagens liv begynte i god tid før 28. juni 2018 – trolig mellom 1. mai og 16. juli dette året, ifølge påtalemyndigheten.

– Det er riktig at det er blitt sendt rettsanmodning til amerikanske myndigheter for å få bistand til å fremskaffe opplysninger fra den amerikanske delen av Googles virksomhet. Det har flere ganger vært kontakt med USA om dette, senest i inneværende år, bekrefter statsadvokat Kari Hangeland Buvik overfor VG.

Med dette bekrefter hun at politiet fortsatt jager svar fra Google.

«Sloraveien 4» ... «tom hagen kone»

I mars 2023 var det fortsatt uklart for politiet om gjerningspersonene som sto for kartleggingen av Anne-Elisabeth Hagen, var de samme som gjennomførte bortføringen.

Usikkerheten gjorde at påtalemyndigheten delte opp periodene de ønsket opplysninger fra Google:

Fra 30. oktober 2018 klokken 23.03 til forsvinningsdagen 31. oktober klokken 14.19.
Fra 1. juni 2018 til 30. oktober 2018.

Politiet mistenkte at gjerningspersonene hadde spanet på Anne-Elisabeth Hagen i månedene før forsvinningen, som en del av forberedelsene til bortføringen, får VG opplyst.

I tillegg viste politiets kartlegging en økning i antall Google-søk på «Sloraveien 4» i begynnelsen av juni 2018. Dette fremsto mistenkelig for etterforskerne, siden åstedet i Lørenskog er det eneste stedet i Norge med denne adressen, ifølge VGs opplysninger.

I tillegg har politiets undersøkelser avdekket en økning i Google-søk på «Anne-Elisabeth Hagen» og «tom hagen kone». Politiet har stusset over dette, siden både hun og milliardær-ektemannen Tom Hagen var anonyme i offentligheten, får VG opplyst.

Politiet mener også at gjerningspersonene hadde oppsyn med åstedet i de siste timene før forsvinningen, for å forsikre seg om at Anne-Elisabeth Hagen var alene hjemme – eller at det var få til stede i boligen.

Noen dager etter påtalemyndighetens henvendelse til Google i California i mars 2023 skrev også Øst politidistrikt en anmodning til Google.

Temaet var Geofence, søketermer og Google Maps.

Politiet ville ha opplysninger fra perioden mellom 28. juni 2018 og helt frem til klokken 14.09 på den 31. oktober – litt over fire måneder senere.

Klokkeslettet er tidspunktet da Tom Hagen møtte politiet ved en Shell-stasjon i Lørenskog etter at han hadde oppdaget at kona var forsvunnet fra parets hjem, får VG opplyst.

– Et godt samarbeid

VG har spurt statsadvokat Kari Hangeland Buvik om Google faktisk kan sitte på svaret i Lørenskog-saken.

– Politi og påtalemyndighet har ment at informasjon fra Google har vært av interesse for etterforskningen, ettersom det er rimelig å anta at en eller flere involverte personer har benyttet Googles tjenester – selskapets markedsandel tatt i betraktning. Det har derfor vært viktig å få innhentet ulike former for data fra selskapet til bruk i videre analyse, svarer Buvik.

Kari Hangeland Buvik

Statsadvokat

– Vi opplever at vi har hatt et godt samarbeid med både amerikanske og irske myndigheter under etterforskningen. Det er påregnelig at både internasjonale konvensjoner og til dels også intern rett kan sette skranker for hva vi kan få utlevert. Dette skyldes at vårt formål om oppklaring av saken i enkelte sammenhenger vil kunne komme i konflikt med andre hensyn.

Påtaleansvarlig Guro Holm Hansen i Øst politidistrikt ønsker ikke å kommentere Google-sporene utover opplysningene fra statsadvokat Buvik.

Guro Holm Hansen

Øst politidistrikt

I sitt svar til VG om norsk politis henvendelser i Lørenskog-etterforskningen svarer Google:

«Vi kan ikke kommentere spesifikke saker, men det er riktig at vi hele tiden er nødt til balansere mellom våre brukeres rett til personvern og informasjonsbegjæringer fra statlige organer verden rundt. Vi gjør dette ved å nøysomt se på hver eneste forespørsel og vurdere hvorvidt denne oppfyller gjeldende lover og regler.

Hvis en forespørsel ber om for mye informasjon, forsøker vi å snevre den inn, og i enkelte tilfeller innvender vi mot begjæringen i sin helhet.

Vi gjennomfører denne prosessen på en så transparent måte som mulig, og vi har offentlig rapportert i detalj på disse forespørslene i en årrekke.

Rapporten vår viser klart og tydelig at vi samarbeider med norske myndigheter, og i flertallet av sakene deler vi noen form for informasjon.»