– Jeg reagerer nesten ikke når noen sier Morten. Da skjønner jeg ikke at det er meg de mener. Det er «Køllis» som gjelder.
Han ble døpt Morten Johannessen, men kallenavnet «Køllis» fikk han allerede som barn. Siden har det hengt ved ham.
Nå blir også sønnen hans Anders kalt det samme.
Og for å gjøre forvirringen i familieselskapene komplett, blir også resten av de mannlige familiemedlemmene kalt det samme.
– Pappa ble kalt «Køllis». Og hans bror ble kalt «Køllis», og sønnen hans, mitt søskenbarn, blir kalt «Køllis», sier Morten.
– Når vi er sammen blir jeg «lille Køllis» og han «store Køllis», forklarer Anders.
Dårlig hårsveis ble til «Kælkun»
I Østfold hagler det med kallenavn blant den litt eldre generasjonen.
«Tom Utedassen», «Plomma», «Gummi», «Fyrtårnet», «Skalle». Listen er lang.
På et kontor i Fredrikstad sitter Tor Johansen. De fleste kaller ham bare «Kælkun».
Navnet fikk han da badet med fotballgjengen som 12-åring.
– Jeg var litt uheldig da jeg skulle opp av vannet. Håret sto rett opp som kammen til en kalkun. Da kom det med en gang.
Kallenavnet har hengt ved i over 40 år. Det er «Kælkun» bare sånn passe fornøyd med.
– Det er vel ikke det mest spenstige kallenavnet i verden, men jeg er såpass gammel at det får jeg bare tåle, sier han.
Kjenner du noen med et kallenavn?
Navneforsker: – Råere før
Slike kallenavn er i ferd med å dø ut i Norge.
– Det var veldig vanlig før. Kallenavn var veldig direkte og sa noe om personene. Det var lett å assosiere det direkte. Kallenavnet kunne gjerne komme fra noe de hadde gjort eller hvordan de så ut, sier Ivar Utne.
Han er navneforsker og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
Utne mener at grunnen til at kallenavn forsvinner er at vi har blitt mer bevisst på hva vi sier og gjør enn tidligere.
– Folk var rett og slett råere i måten de omtalte hverandre på tidigere, og da ble også kallenavnene deretter.
– I dag er man så opptatt av at alt skal være så koselig og positivt når man snakker om hverandre. Man er mye mer på vakt mot noe som kan være mobbing. Det passer nok dårligere med kallenavn i dag enn det gjorde for 50 år siden, for eksempel.
Utne sier kallenavn var spesielt vanlig på steder preget av industri og i forbindelse med idrett.
Mange nordmenn husker nok for eksempel skøytelegenden «Kupper`n» og fotballheltene «Mini» og «Myggen».
– Slike navn oppsto gjerne i miljøer hvor mange var tett på hverandre, sier Utne.
Han sier det er praktisk med kallenavn, da forstår alle hvem det er snakk om selv om noen har samme fornavn.
– Men så er vi i en tid der vi skal prøve å være greiere med hverandre, så da er det kanskje bra at de er på vei ut.
– Kjenner ingen med kallenavn
Få unge som vokser opp i dag har kallenavn på vennene sine.
Ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad er det ingen av de NRK snakker med som har kallenavn, i hvert fall ikke som basert på utseende eller hendelser.
– Nei, det er dårlig med det. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har kallenavn heller, sier Tom Erik Nilsen.
– Jeg tror folk kan oppfatte kallenavn basert på utseende negativt, sier Martine Thalberg.
23-åringen sier hun bruker noen kallenavn, men da er de basert på fornavnet til vennene.
– Jeg har en venninne som heter Veslemøy, hun kaller jeg bare for «Vesle» fordi jeg syns det er tungvint å si hele navnet.
«Kai Plastikk»
I den gamle industribyen Fredrikstad sitter Kai Roger Hansen foran en PC-skjerm.
– Jeg heter Kai Roger, men blir kalt for «Kai Plastikk», sier han.
Kallenavnet kom raskt. For når far har en fabrikk som lager akebrett og miniski av plastikk, får selvfølgelig sønnen tilnavnet «Plastikk».
– Det er ingen som vet hvem Kai er, hvis ikke du sier «Kai Plastikk», ler han.
«Plastikk» er godt fornøyd, for en bekjent fikk i barndommen tilnavnet «dritlort».
Publisert 06.10.2024, kl. 11.45