Kortversjonen
- Marte Larsen og mannen jobber deltid for å være mer sammen med barna, som verken går i barnehage eller på skole.
- Larsen mener nåværende samfunnsstruktur gir familier lite tid sammen og kan være en årsak til lavere fødselstall i Norge.
- Beslutningen har møtt kritikk, men familien står støtt i valget og ser at barna trives.
- Psykolog Charlotte Mjelde påpeker behovet for et mer familievennlig samfunn som balanserer jobb og familieliv.
For fem år siden leverte Marte Larsen og Andreas Tjesberg Larsen (32) sønnen Ian i barnehagen med klump i magen.
Det føltes ikke riktig at noen fremmede skulle tilbringe mer tid med sønnen deres enn dem selv.
Livet føltes som et rotterace og en tilværelse i konstant auto-pilot.
Med en omorganisering av hverdagen ble resultatet at begge begynte å jobbe deltid. De tok ut Ian fra barnehagen da han var 3,5 år, og klumpen i magen ble borte.
Lillesøster Vibe kom til verden, og siden har de ikke sett seg tilbake.
Ingen barnehage, og ingen skole.
– Vi står veldig støtt i valget vårt nå. Kanskje spesielt det siste året, sier Marte som i august fødte sitt tredje barn.
– Ikke sikkert vi hadde hatt tre barn
I august ble det satt ned et utvalg som skal finne ut av hvorfor norske kvinner får færre barne enn tidligere.
Marte har alltid hatt lyst på tre eller fire barn. Men synes ikke det er så rart at fødselstallene synker i Norge i dag.
– Det er ikke sikkert at vi hadde fått tre barn hvis vi fortsatt var en del av det kjempetravle livet folk lever. Det passer ikke med våre verdier, sier Marte.
Selv har hun to keisersnitt bak seg, det siste for noen måneder siden. Hun synes det var vanvittig å bli skrevet ut fra sykehuset, nyoperert etter kun fire dager.
– Ingen sykemelding, og etter 10 dager med hjelp av partner, så får du klare deg selv. Nyoperert med en nyfødt.
Hun mener bestemt at det norske samfunnet i dag er lagt opp feil for mange med små barn.
– Permisjonen er ferdig for mor etter syv til åtte måneder, og før babyen har rundet året overlater vi dem til praktisk talt fremmede. Familier får ikke nok tid sammen til at man får lyst på flere barn, mener jeg.
Marte fortsetter:
– De fleste er sammen med barna sine noen få timer hver dag, og i helgene. Det funker sikkert fint for noen. Men det er ikke rart at det ikke fødes flere barn enn det gjør når samfunnet er lagt opp slik, mener Marte.
«I denne familien trenger vi ikke gå i barnehagen eller på skolen»
Da lillebror Ebbe kom til verden på sensommeren fikk familien en helt egen ro. Det er noe avslappende med nummer tre, selv om det også er hardt med våkennetter, forteller Marte.
Da babyen kun var noen få uker og storebror Ian hadde han på fanget, overhørte Marte at han sa til lillebroren:
«Du er heldig du, Ebbe. Du kom til oss, og i denne familien trenger vi ikke gå i barnehagen eller på skolen. Vi kan bare være sammen»
– Da måtte jeg gråte en skvett, det var bare et så fint øyeblikk. Og det er jo helt sant.
For det ukonvensjonelle valget har familien fått reaksjoner og kritikk. Både på Instagram og etter deltagelsen i TV2-programmet «Foreldrekoden»
Marte og Andreas har blitt kalt ekstreme for livsvalget sitt.
«Dere ødelegger barna deres».
«Folk kan ikke leve som dere».
«Dere er så privilegerte».
«Jeg elsker barnehagen, og hadde aldri klart å være hjemme med barna mine hver dag».
Dette er bare noen av kommentarene paret har fått.
– Forstår du kritikken, og tar du deg nær av den?
– Før tok jeg meg mye mer nær av det. Nå har jeg sluttet å lese kommentarfeltet, og leser bare de direkte meldingene jeg får. De som kritiserer oss kjenner oss ikke, får kun et glimt av hvem vi er på sosiale medier. Vi ser at Ian (8) lærer det han skal, og kan mye mer enn andre jevnaldrende i noen fag.
Marte fortsetter:
– Jeg føler at vi som velger annerledes må tåle så mange kommentarer vi får. Å svare tilbake kjennes upolitisk korrekt. Når folk sier: Jeg skjønner ikke hvordan du orker å være hjemme med barna, så har jeg lyst til å svare: Jeg skjønner ikke hvordan du orker å levere dem i barnehagen. Det klarte ikke jeg.
– Vil ikke være med på rotteracet
Hun husker selv da hun leverte Ian i barnehagen selv om hun selv hadde fri.
– Jeg stresset så mye, og følte at jeg måtte levere han i barnehagen for å vaske huset i fred. Det synes jeg var kjempedeilig den gang, og det er en ærlig sak. Jeg hadde det også sånn. Plutselig klarte jeg ikke det lenger.
Marte er opptatt av å få frem at livet de har valgt ikke er rett for alle familier.
– Men for oss føles det riktig. Vi vil ha tid sammen med ungene, og vi vil ikke være med på rotteracet. Jeg tror vi kan være enige om at folk flest vil ha mer tid med barna sine enn det de har med fulltidsjobb.
Hun understreker:
– Men alle gjør det som passer best for dem. Samtidig vil jeg at folk skal vite at man kan gjøre det annerledes hvis man vil. Hjemmeskole og hjemme-barnehage er ikke for alle.
Hverdagen består for det meste av lek med andre hjemme-familier, turer i skog og mark, til Leos Lekeland, besøk fra familier og naboer og handledag.
– Men i går gjorde vi ingenting. Vi var bare hjemme. I dag skal vi på matbutikken hele gjengen og handle inn mat for hele uken, forteller Marte.
– Det er her og nå barna er små
Det som ofte går igjen blant følgerne, er spørsmål om hvordan det er mulig å legge opp livet slik de har gjort.
– Når man er desperat etter en løsning, finner man den. Det er flere som for eksempel går ned i stilling og jobber redusert. Det kan være en start, sier hun.
– Det er oftere kvinner som går ned i stilling, og dermed taper pensjonspoeng og får mindre inntekt. Hva tenker du om det?
– Hvis man baserer livet sitt her og nå på at staten skal gi deg pensjon når du blir gammel, da lever man livet veldig merkelig, synes jeg. Det er her og nå barna er små. Andreas tjener mye mer enn meg nå, og derfor sparer han pensjon til meg så jeg ikke skal tape på det. Vi er sammen om alt.
Marte legger til:
– Når man har barn under seks år og får barnetrygd, så får man pensjonsopptjening frem til barnet er seks år. Det er det ikke så mange som snakker høyt om.
– Noen vil si at dere frarøver barna deres læring og sosialisering ved å ikke gå i barnehagen eller på skolen?
– Vi vet selv hva som er best for våre barn. Jeg har lært å aldri ta råd fra noen som lever et liv jeg ikke vil leve. Det er smart å ha i bakhodet.
Marte mener at flere småbarnsfamilier hadde hatt godt av å se mulighetene utenfor boksen, og at man selv må ta tak hvis man ønsker å leve et liv med mer ro og tid.
Hvis man venter på at staten eller politikerne skal legge til rette for mer tid sammen, lever man i en illusjon, mener hun.
– De vil ha folk i arbeid. Full jobb og småbarn oppleves stressende for mange. Hvis man hadde hatt mer tid til å lage mat fra bunnen av, ta et kveldsbad i havet og se barna i øyene, så hadde vi nok hatt bedre helse og. Dette er bare tanker fra en småbarnsmor.
– Vi må sørge for at foreldre kan balansere jobb og familieliv
Psykolog og forfatter Charlotte Mjelde mener at foreldre må tørre å senke tempoet og gjøre noen prioriteringer for å få en mindre stressende hverdag.
– Det kan bety å senke standarden på hus og bil for å få råd til å jobbe mindre. Jeg har snakket med flere foreldre som forteller at de får en bedre og mer avslappet hverdag med redusert stilling og mer tid til barna.
For mange er det økonomisk urealistisk å gå ned i stilling. Derfor er Mjelde opptatt av at Norge trenger et mer familievennlig arbeidsliv og samfunnsom verdsetter omsorgsarbeid.
– Vi må sørge for at foreldre kan balansere jobb og familieliv uten å måtte ofre økonomisk trygghet eller pensjon. Når vi legger til rette for dette, vil hele samfunnet høste fordelene av en sunn og sterk fremtidig generasjon, sier Mjelde.