Jordbrukets Kaptein Sabeltann

I sin ytring «Jon blir aktivist» på NRK går Øystein Heggdal langt i å forsøke å diskreditere meg.

«Midtlivskriseteater» kaller Heggdal det, når jeg påpeker at veldig mange av de vanligste sprøytemidlene brukt i norsk landbruk i dag inneholder giftstoffer som er skadelige for miljøet. Han er glad ikke alle bønder er som meg, og mener jeg ikke er etterrettelig.

Det vekker naturligvis min nysgjerrighet. Først og fremst lurer jeg på: Hvem er Øystein Heggdal?

Han står kreditert som agronom og tidligere kornbonde, men siden han ikke lenger er kornbonde, hva gjør han nå? Jeg måtte google. Journalist i bladet Norsk Landbruk, har jobbet for VG og Dagbladet, og han står oppført som ansatt i AgriAnalyse.

Hva er så AgriAnalyse? Jo, et slags landbrukets lobbyforetak stiftet i 1988. Opprinnelig for å påvirke EU-avstemningen i 1994. De er eid av blant andre Felleskjøpet, Tine, Nortura, Bondelaget, Gartnerhallen og Norsvin.

De publiserer rapporter, avholder seminarer og har en såkalt «utadrettet virksomhet» med «foredrag, leserinnlegg og redaksjonelle oppslag». Og det er her sverddrageren Øystein Heggdal kommer inn. Mer om det senere.

Jeg har ikke vært bonde lenge. Snart to år. Sammenlignet med ekte bønder som har vokst opp i landbruket er jeg både grønnskolling og nybegynner. Men jeg valgte å kjøpe og drive en gård fordi jeg hadde lyst. Fordi det interesserer meg.

Jeg er glad i praktisk arbeid, liker utfordringer og synes det er spennende med både geologi, biologi og jordøkologi.

Jeg liker å så korn og se det vokse. Jeg undres over hvorfor det gror bedre noen steder enn andre. På mine jorder er det leirjord fra siste istid. Jordsmonnet på Romerike er helt ulikt det i for eksempel Vestfold eller Innlandet.

Dette syns jeg er spennende. Derfor er jeg med på markvandringer, foredrag og kurs, og jeg tar utdannelse innenfor økologisk landbruk.

Jeg er interessert i ny kunnskap og nye teorier. Vi vet mye mer nå enn vi visste for 50 år siden om hvorfor og hvordan ting vokser. Hvordan «alt henger sammen med alt», som det heter.

Vann, karbon og nitrogen har alle kretsløp. Millioner av mikroskopiske organismer lever i et intrikat samspill i jorda og gjør sin lille del av jobben med å holde økosystemene i gang. Og dette utnytter vi mennesker til å dyrke mat.

Da jeg kjøpte mitt første hus i 2003 og fikk tilgang til egen hage, hadde jeg min første befatning med sprøytemidlet Roundup. En nabo anbefalte det mot løvetann og skvallerkål.

På hagesenteret fikk jeg vite at det var helt ufarlig og at det «brytes ned i jorda og forsvinner». Jeg dusjet det på de grønne bladene og allerede etter en time begynte de å dø. Etter en dag var de visnet helt bort. Dødelig effektivt. Så leste jeg bak på emballasjen. Unngå innånding, ikke få det på huden, giftig for alt liv i vann osv.

Da mistet jeg lysten på å spise eplene i hagen, og siden har jeg holdt meg unna stoffet og heller luket manuelt.

Når jeg så 20 år etter kjøpte gård og ble bonde, var det et opplagt valg for meg å drive økologisk. Det vil si ikke bruke kunstgjødsel eller sprøytemidler. Det betyr at kampen mot ugresset må drives manuelt eller mekanisk, ikke kjemisk.

Som nykommer ble jeg overrasket over den ulmende skepsisen mot økologisk drift i det etablerte konvensjonelle landbruket.

Få har trua på det, og man må tåle både å bli ledd av og baksnakket. Jeg ble også overrasket over hvordan tonen og stemningen på kurs, konferanser og samlinger i regi av konvensjonelt landbruk blir merkbart dårligere når man stiller spørsmål rundt konsekvenser av sprøyting med kjemikalier i landbruket.

Og det evig tilbakevendende svaret er at uten sprøytemidler blir det ikke nok mat.

Til og med i landbrukets egen avis Nationen, delvis eid av Bondelaget, har de en merkelig hang til å nedsnakke økologisk drift. For eksempel nylig med overskriften «Analyse: Økologisk landbruk ikke nødvendigvis bedre for klimaet».

Det rare her er at 95 prosent av innholdet i artikkelen viser at økologisk drift er det beste for miljøet, men én setning om at det er høye CO₂-utslipp i forhold til mengden mat produsert får altså styre overskriften.

Et annet eksempel er overskriften «Fant rester av sprøytemidler i økologisk mat». Saken gjaldt to importerte nisjeprodukter og norsk speltmel. I det norske melet kom sprøytemiddelet fra nabogården som ikke driver økologisk.

Jeg er klar over at jeg er i en heldig situasjon sammenlignet med bønder som er avhengige av gårdsdriften for å få endene til å møtes. Jeg kan leve med litt lavere avlinger og har mulighet til å prøve og feile. Det har jeg full forståelse for at ikke alle kan. Men det har overrasket meg at ikke nysgjerrigheten når det gjelder alternative driftsformer til sprøyting og kunstgjødsel er større.

Det er derfor landbruket engasjerer sverdsvingere som Øystein Heggdal. For at ethvert tegn til spirende uro og kritiske spørsmål skal tas ved rota. Så hvordan går det når jordbrukets Kaptein Sabeltann skal kappe mine kritiske spørsmål til fillebiter? Tja.

Han sier at jeg møter Støre i teatralsk bekledning, men jeg har bare på meg anbefalt verneutstyr når man har befatning med giftige sprøytemidler.

Han påstår at jeg viser Støre en «tegning av en død fisk», men det er illustrasjonen av miljødirektoratets faresetning H-410: «Giftig med langtidsvirkning for alt liv i vann».

Han mener at bildet av død fisk på kannene «betyr veldig lite», men i Nibio-rapporten han lenker til for å underbygge dette, konkluderer de med at norske bekker og elver inneholder giftstoffer fra landbruket som «kan ha negative effekter på vannlevende organismer».

Han kaller frykten for at jorda utarmes «zombie-statistikk», men nettsiden han lenker til samtykker i at utarmingen av jorda er et problem vi må ta på det største alvor.

Kanskje håpet han at ingen ville klikke på lenkene. Eller i hvert fall ikke lese artiklene som er på flere hundre sider. Men jeg har gjort det. Og det har blitt enda tydeligere at sabelknekten Øystein Heggdal har en vrien jobb å gjøre.

Kanskje lengter han tilbake til januar 2013, da han for VG skrev artikkelen: «Derfor får man skrukkete fingre når man bader».

Ting var enklere da.