Saken oppsummert
- Monica Lien frykter at sønnen Johan, som har epilepsi og en psykisk funksjonsnedsettelse, ikke vil klare å fullføre utdanningen etter at Lom videregående skole legges ned.
- Elever fra Lom og Skjåk ungdomsskole må pendle til Otta, en reise på halvannen time én vei, noe som bekymrer foreldre til barn med spesielle behov.
- Lien føler at familien ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra fylkeskommunen om fremtiden og etterlyser bedre kommunikasjon og løsninger for elever som Johan.
- Fylkestinget i Innlandet har vedtatt nedleggelse av seks skoler, inkludert Lom videregående. De opplyser til TV 2 at de planlegger møter med berørte skoler for å diskutere gjennomføringen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Det er helt krise. Man blir nummen, sier Monica Lien.
Hun er mor til Johan Lien Svestad (16), som nettopp har startet på Lom videregående skole.
Johan har en lett psykisk funksjonsnedsettelse og diagnosen epilepsi.
Nå frykter Monica Lien at sønnen ikke vil klare å fullføre utdanningen sin.
– Vi har mistet munn og mæle, sier hun.
Fylkestinget i Innlandet vedtok onsdag å legge ned seks skoler i Innlandet. Dette gjelder blant annet Lom videregående skole.
Fra neste år er det planlagt at elevene ved Lom og Skjåk ungdomsskole må pendle til Otta. Bussturen fra Lom tar cirka halvannen time én vei.
Elev Johan Lien Svestad trenger hjelp til det meste i hverdagen sin, og har behov for assistanse på skolen. Han vil også ha behov for det på reiseveien fram og tilbake til Otta.
– Epilepsien fører til at han blir fortere sliten enn de andre elevene. Jeg ser ikke for meg hvordan han skal takle en skolehverdag med så lang reisevei, sier mor.
– Vi vet ingenting
Monica Lien forteller om en hverdag som har blitt totalt uforutsigbar etter vedtaket i Innlandet fylkesting. Hun mener fylket har gitt dem altfor lite informasjon.
– Hva skjer framover for Johan nå?
– Nei, vi vet ingenting, det er ingen som vet noe. Og vi vet heller ikke når vi får vite noe, forteller hun.
Hun etterlyser svar fra fylkeskommunen.
– Hva skjer med elever som Johan? For meg virker det ikke som at politikerne har tenkt gjennom dette, sier hun.
– Føler du at dere blir tvunget til å flytte til Otta?
– Vi ser ikke på det å flytte som et alternativ. Johan har en lillesøster som går i 6. klasse her i Lom, sier hun.
Frykter at sønnen vil bli isolert
Monica Lien forteller at familien har brukt ett år på å venne Johan til den videregående skolen i Lom, som i dag ligger kun 150 meter unna ungdomsskolen han gikk på før.
– Det tar tid å bli kjent med nye steder og elever, og ikke minst nye lærere. Overganger er svært krevende for personer med funksjonsnedsettelse, forklarer hun.
Mor forteller at sønnen nettopp har begynt på håndballaget «Lykkelaget», et tilbud for personer med funksjonsnedsettelser.
Hun frykter at reiseveien, sammen med sønnens utfordringer, vil bety slutten på håndballen.
– Det er kjempestort for Johan å føle på det fellesskapet han har i håndballen. Det heter «Lykkelaget» av en grunn, det gir Johan så mye. At han kan bli så sliten at han ikke orker å gå på håndballen er bare trist, sier hun.
Mor Monica Lien opplever ikke å bli hørt av fylkespolitikerne i Innlandet angående sønnens utfordringer.
– Det er flere elever med psykiske og fysiske utfordringer. Dette går utover de svake, sier hun.
– Det kommer til å bli vanskelig
Liv Gråv (13) er elev i 9. klasse ved Lom ungdomsskole. Hun har diabetes, og forklarer at hun trenger folk rundt seg som kan sykdommen hennes.
Men på grunn av nedleggelsesvedtaket i fylket må Liv mest sannsynlig flytte alene på hybel for å kunne gå på videregående skole.
– Hva tenker du om denne situasjonen?
– Jeg synes det er alvorlig. Det kommer til å bli vanskelig hvis jeg skal bo på hybel. Det verste er at jeg føler at det ikke er et valg for meg, sier hun.
– Kan du forklare hvordan det å ha diabetes kan gjøre det vanskelig å bo alene på hybel?
– Når jeg bor hjemme, har jeg hjelp av foreldrene mine til for eksempel å høre telefonen om natta når den piper, som den gjør når jeg har høyt eller lavt blodsukker. For det er ikke alltid jeg hører det, forklarer hun.
Far Ole Kristian Gråv forklarer at Livs sykdom krever rutiner, kontroll og forutsigbarhet.
– Hun er aktiv og driver med ulike aktiviteter. Blir disse borte, fordi hun må sitte på buss, vil det påvirke sykdommen negativt, forklarer han.
Faren forteller at familien nå vurderer om de må flytte til Otta sammen med Liv.
– Planlagt møter
TV 2 har snakket med Joakim Ekseth (H) som leder hovedutvalget for utdanning i fylket.
– Har dere en plan for elever som har psykiske eller fysiske utfordringer?
– Alle elever skal ivaretas på en god måte, det skal vi sørge for. Så vil det bli varierende fra tilfelle til tilfelle hva som skal gjøres. Det er det administrasjonen og de ansatte på skolene som skal gjøre.
– Foreldre forteller at de ikke vet hva som skjer og at situasjonen føles uforutsigbar. Hva vil du si til dem?
– Jeg kan skjønne det, dette påvirker veldig mange. Så er det sånn at vi har et vedtak nå, og dette skal ikke gjelde før neste skolestart om ti måneder. Men det skal gjennomføres i dialog med dem det gjelder, sier han.
– Foreldre sier at de ikke har fått noe informasjon og at det er krise. Hva tenker du om det?
– Det er sånn at vi har et vedtak nå, det skal da gjennomgås og settes ut i livet. Administrasjonen begynner umiddelbart. De har planlagt reiser til de skolene som er direkte berørt i de kommende dagene og ukene, sier han.
– Mor til en elev med spesielle behov ved Lom videregående skole er bekymret for at sønnen ikke vil kunne fullføre skoleløpet. Hva vil du si til foreldre som frykter dette?
– Jeg kjenner ikke den enkelte situasjonen, så det blir ikke mulig å kommentere den spesifikt. Men vi har gode fagfolk som vil sette seg inn i dette og skal fatte enkeltvedtak, sier Ekseth.