– Jeg vil bare hjem

3 hours ago 8

På et rosa teppe midt på Beiruts berømte strandpromenade har Reem Al Hussein slått seg ned.

Akkurat nå forsøker hun å få barnebarnet Abouda (2) til å spise. Toåringen vrir seg unna og løper leende av gårde før bestemor får hanket han inn, og gitt ham maten.

Rundt dem er det en salig blanding av folk som jogger eller er ute og spaserer.

Promenaden er kantet av palmetrær, og har utsikt over Middelhavet og toppene i Libanonfjellene i øst.

I det milde lyset fra ettermiddagssolen ser det riktig så idyllisk ut.

Men det er bare på overflaten.

Det er mange mennesker her som er i samme situasjon som Al Hussein og familien.

Folk har slått seg til på tepper eller i telt. Andre har laget en camp ved bilene sine.

Mennesker på flukt.

– Jeg kom hit fordi jeg var redd. Jeg kom hit fordi døtrene mine er redde. Jeg var nødt til å dra, forteller Al Hussein til TV 2.

Et liv på flukt

Dette er andre gang på mindre enn halvannet år at krig har drevet 60-åringen på flukt.

Også i 2024 slo hun seg ned på strandpromenaden.

– Jeg satt akkurat på samme sted, forteller Al Hussein.

De dro fra bydelen Dahieh sør i Beirut med én gang Hizbollah skjøt raketter mot Israel. De visste at svaret fra israelerne ville bli voldsomt.

Hvor lenge hun blir værende på gata denne gangen, vet hun ikke. Uvissheten tærer på 60-åringen.

– Jeg skulle ønske jeg kunne ta med barna mine og dra hjem. Jeg har hodepine og får ikke byttet klær. Se på klærne mine, de er skitne. Jeg vil bare dra hjem og hvile, sier hun fortvilet.

Al Hussein har opplevd krig og konflikt mange ganger i løpet av sitt 60 år lange liv, men nå føles det tyngre enn noen gang.

– Jeg har lidd mye, men jeg er fortsatt sterk. Det jeg har sett i livet mitt, har ingen andre opplevd, sier hun bestemt.

Barnebarna er det eneste som får henne gjennom tilværelsen på gata.

– De er livet mitt. De er alt for meg. Jeg lever for deres verdighet. Hvis det ikke var for dem, ville jeg forlatt denne verden, sier 60-åringen og knuger rundt Abouda.

Eldstejenta kommer løpende. Hun er oppkalt etter bestemor.

– Jeg heter Reem og jeg er fem år, sier hun og holder opp fem fingre.

Bestemoren forteller at hun gjør alt hun kan for å skåne barnebarna fra bombene og frykten hun selv bærer på.

– Barna er unge. De forstår ingenting. Jeg tar vare på dem og mødrene deres, sier Al Hussein.

En million på flukt

Libanesiske myndigheter anslår at krigen har drevet nærmere én million mennesker på flukt.

Israel har beordret evakuering i et område tilsvarende 15 prosent av Libanons territorium.

Landdirektør i Flyktninghjelpen, Maureen Philippon, er svært bekymret for omfanget av krisen.

– Vi er urolige fordi sivile er i fare. Sivile mister livet hver eneste dag. Jeg tror det dør omtrent ti barn daglig siden opptrappingen startet, sier Philippon til TV 2.

Hun understreker at det er de sivile som betaler prisen, og at det foreløpig ikke finnes noen tegn til at situasjonen vil roe seg.

Snarere tvert imot.

Israelske myndigheter har signalisert at krigen mot Hizbollah kan fortsette selv etter at krigen mot Iran er avsluttet.

Forsvarssjef Eyal Zamir har uttalte at «krigen mot Hizbollah ikke vil bli kortvarig», og har beordret nye styrker mot den libanesiske grensen.

Slitne av stadig krig

De mange internt fordrevne er godt synlige i gatebildet i den libanesiske hovedstaden.

De har slått seg ned i gatene, på skoler, i kirker og tomme butikklokaler.

Felles for alle TV 2 treffer i Beirut, er at de er slitne av at Libanon stadig dras inn i nye kriger.

Det være seg flyktninger eller de som bor i såkalte «trygge» bydeler i Beirut.

– Annethvert år er det en krig, sukker butikkeier Ghassan Haddad.

I butikken i den kristne bydelen Forn Al Chebbak selger han alt fra leketøy og vesker til hatter og lommebøker.

Men det han selger mest av for tiden er kofferter.

– Folk flykter, og de trenger noe å pakke eiendelene sine i før de drar, sier han.

Haddad kjenner dypt på smerten over at konfliktene stadig vender tilbake.

– Jeg blir deprimert og trist over at vi aldri får fred, sier butikkeieren.

– Krig uansett

Da USA og Israel angrep Iran 28. februar, kastet også Hizbollah seg inn i krigen to dager senere.

De kalte det en gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei.

Men også før dette gjennomførte Israel nesten daglige angrep mot Hizbollah-mål i Libanon fordi de mente den Iran-støttede sjiamilitsen brøt våpenhvileavtalen som ble inngått i november 2024.

Når det gjelder hvem som bærer skylden for den pågående krigen, mener butikkeier Haddad at bildet er sammensatt.

– Jeg vet ikke nøyaktig hvem som står bak alt, men krig er det uansett. Jeg vet ikke om det utelukkende er Hizbollahs feil eller noen andres, sier han.

På strandpromenaden vet Reem Al Hussein godt hvem hun klandrer; Israel.