2 hours ago
3
Ayatolla Ali Khamenei, som har vært Irans øverste leder siden 1989, er drept i et luftangrep.
Publisert 28.02.2026 22:47 Sist oppdatert 2 minutter siden
Khamenei ble drept under et amerikansk-israelsk angrep mot Iran, bekrefter USAs president Donald Trump via Truth Social.
– Dette er en bragd for den israelske etterretningstjenesten, som har hatt god posisjonering på den mannen der, sier Joseph Salomonsen, assisterende direktør for fredssenteret Arkivet.
– Han har tidligere gravd seg ned i en bunker 90 meter ned. Nå var han mest sannsynlig i sin egen base. I 37 av de 47 årene som revolusjonen har eksitert, har han undertrykt eget folk, lagd kaos og generelt vært et bidrag til en destabilisering i regionen, sier Salomonsen.
86 år gamle Khamenei har vært Irans øverste leder siden 1989.
Rollen som øverste leder innebærer at Khamenei i prinsippet styrte både rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og medier. Han har hatt siste ordet i både innenriks- og utenrikssaker.
Overlevde attentat
Khamenei hadde en sentral under den iranske revolusjon i 1979. Før dette hadde han flere ganger blitt fengslet på grunn av sin rolle i protestene mot sjahen, det daværende statsoverhodet i Iran.
Han var også en nær alliert av Ruhollah Khomeini, som hadde levd i eksil fram til revolusjonen. Khomeini ble landets øverste leder ved hjemkomsten til Iran.
Khamenei hadde en ledende rolle for Irans væpnede styrker under krigen med Irak på 1980-tallet, og i 1981 ble han også valgt til president etter å ha overlevd et bombeattentat.
I 1989 døde Khomeini, og Khamenei ble raskt en kandidat til å bli øverste leder, til tross for manglende religiøse kvalifikasjoner.
Det var Khomeini som selv hadde foreslått Khamenei som ny øverste leder.
«Løsningen ble en grunnlovsendring som endret kvalifikasjonskravene til denne stillingen. Ekspertrådet, som utnevner Irans øverste leder, sluttet seg også til Khameneis kandidatur», heter det hos Store norske leksikon.
Fakta om Irans politiske system
* Konstitusjonell islamsk republikk, bygget på prinsippet om at staten skal styres av islamske skriftlærde.
* Den politiske makten er delt mellom folkevalgte myndigheter og islamske teologer i ulike organer, samt militæret – først og fremst Revolusjonsgarden.
* Den øverste lederen og Vokterrådet har siste ord.
* Ekspertforsamlingen utnevner den øverste lederen, som siden 1989 har vært ayatolla Ali Khamenei. Han var statsoverhode, religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Han kontrollerer rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og medier.
* Presidenten er regjeringssjef og har den øverste utøvende makt – men mindre makt enn Khamenei.
* Lovgivende makt er lagt til parlamentet, med 290 folkevalgte. Parlamentet utformer lover, ratifiserer internasjonale avtaler og godkjenner statsbudsjett.
* Presidenten og parlamentet velges i allmenne valg for fire år.
* Vokterrådet består av seks geistlige utpekt av Khamenei og seks jurister utnevnt av nasjonalforsamlingen etter forslag fra rettsapparatets leder. Alle kandidater som stiller til valg, må godkjennes av rådet, som også overvåker selve valgene.
* De folkevalgtes vedtak må også godkjennes av Vokterrådet, som til tider har skrotet 40 prosent av vedtatte lover.
* Ekspertforsamlingen overvåker den øverste lederen, har makt til å avsette ham og utpeker hans etterfølger. Organet er folkevalgt, men også kandidatene til Ekspertrådet må godkjennes av Vokterrådet.
Kilde: NTB
Fiender
Den iranske revolusjon var starten på det fiendtlige forholdet mellom Iran og USA. Fram til da hadde de vært allierte, men det nye regimet kastet amerikanerne ut av landet.
Irans uttalte fiendtlighet mot Israel, og støtten til Israels motstandere i Midtøsten, har ytterligere forsterket dette.
De siste 15–20 årene har også atomspørsmålet blitt en viktig del av konflikten.
For Khamenei har motstanden mot USA og Israel vært en viktig del av utenrikspolitikken. Da USA angrep Irans atomfasiliteter i juni i fjor, la Khamenei ut et bilde av en brennende amerikansk flag på X.
Som et svar på president Donald Trumps trusler mot Iran under de store demonstrasjonene i januar, der flere tusen er antatt drept av regimet, kalt Khamenei Trump for «en kriminell».
– Vi vil ikke drive landet inn i krig, men vi vil ikke la innenlandske eller internasjonale kriminelle gå ustraffet, sa Khamenei.
Stagget demonstranter
Protestbølgen som startet i desember i fjor, er imidlertid ikke første gang Khamenei har slått hardt ned på demonstrasjoner.
En rekke ganger har han brukt militære makt til å stagge meningsmotstandere.
I 2022 førte dødsfallet til den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini til en kraftig protestbølge.
Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt, og demonstrantene krevde om økt selvbestemmelse for kvinner, grunnleggende menneskerettigheter og et fritt samfunn.
I løpet av høsten 2022 utviklet protestene seg til å inkludere krav om regimeendring i landet. Demonstrasjonene ble til slutt slått blodig ned av regimet.
Fakta om protestbølger i Iran
* En protestbølge brøt ut i Iran i midten av desember i fjor, som følge av økonomisk misnøye.
* Det er de mest omfattende protestene etter protestene som oppsto høsten 2022, da den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt.
* Kvinner og menn demonstrerte under slagordet «Kvinne, liv, frihet», og kravet til demonstrantene var økt selvbestemmelse for kvinner, grunnleggende menneskerettigheter og et fritt samfunn.
* I løpet av høsten 2022 utviklet protestene seg til å inkludere krav om regimeendring i landet. Demonstrasjonene ble til slutt slått blodig ned av regimet.
* Iran har vært preget av mange protestbølger opp gjennom årene.
* I kjølvannet av presidentvalget i 2009 gikk millioner av mennesker ut i gatene og protesterte mot det de mente var valgfusk. Det ble starten på Den grønne bevegelsen, som krevde et mer demokratisk og fritt Iran. Også disse protestene ble knust av regimet.
* Nye masseprotester ble utløst i 2017, 2018 og 2019.
* Disse protestene var først og fremst rettet mot dårlige økonomiske og sosiale forhold i landet. Demonstrantene kom i hovedsak fra lavtlønte personer som fremmet krav om økonomiske endringer.
Kilder: Store norske leksikon / NTB
Hardliner
Khamenei har gjennom sine drøyt 35 år som statsleder har han vært den som virkelig har staket ut veien for Den islamske republikken Iran, som altså oppsto etter revolusjonen i 1979.
«I årenes løp har han styrket sin egen posisjon som øverste leder, og presidentens og parlamentets rolle har blitt tilsvarende marginalisert», skriver Store norske leksikon.
Khameneis politikk regnes som ultrakonservativ, og an regnes som en «hardliner» og «prinsipprytter», ifølge SNL.
– I sine taler henviser han stadig til ideologiske prinsipper som rettferdighet, uavhengighet og islamsk fromhet, skriver leksikonet.
English (US)