11 hours ago
4
Saken oppsummert
- Diabetesforbundet uttrykker bekymring etter at Sondre Einevoll (30) døde som følge av syreforgiftning.
- Meldinger om alvorlige hendelser med Insulinpumper og annet diabetesutstyr har tredoblet seg de siste årene. Det er det flere årsaker til.
- Pasienter oppfordres til å være årvåkne og ikke stole blindt på teknologien.
- Det er viktig med god opplæring og rutiner for å forhindre alvorlige hendelser.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Dette er en forferdelig trist og tragisk sak.
Det sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet, etter å ha lest om Sondre Einevoll i TV 2.
Sondre hadde diabetes type 1, og var ekspert på egen sykdom. Da han plutselig døde av en syreforgiftning, sjokkerte det alle rundt ham.
– At det skulle skje med ham, som hadde det så i fingrene, føles nesten urettferdig. Det er et bilde på hvor alvorlig sykdommen er, og hvor galt det kan gå, sa moren Anja Gamst.
Skaanes mener saken er en viktig tankevekker.
– De siste tiårene har det kommet veldig mye utstyr, som gjør hverdagen til diabetespasienter langt bedre. Men utstyret er sårbart og kan svikte, så pasientene må ikke stole blindt på det, sier hun.
Har tredoblet seg
Sondre brukte en insulinpumpe, som forenklet hverdagen hans og hjalp ham med å holde blodsukkeret stabilt.
Årsaken til at han fikk syreforgiftning skyldes trolig en feil med kanylen, som skulle føre insulin inn i kroppen hans. Nålen har trolig knekt eller ikke blitt koblet til pumpen, tror sykehuset.
– Kanskje stolte Sondre så blindt på utstyret at det tok livet av ham til slutt, sa moren Anja.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) skal sikre at det skal være trygt å bruke medisinsk utstyr i Norge. De følger nøye med på alvorlige hendelser knyttet til medisinsk utstyr – deriblant diabetesutstyr.
I 2021 ble DMP varslet om 488 alvorlige hendelser knyttet til insulinpumper og annet diabetesutstyr. I fjor hadde antallet økt til 1559, som er mer enn en tredobling.
– Vi er selvfølgelig bekymret for økningen i alvorlige hendelser, men det må også ses i sammenheng med mengden av avansert utstyr som er i bruk, sier områdedirektør Kristine Romøren i DMP til TV 2.
Økningen kan forklares med at det hvert år blir flere diabetespasienter, og at stadig flere går over til mer moderne utstyr.
I tillegg tror Romøren at helsepersonell og produsenter kan ha fått lavere terskel for å melde fra om alvorlige hendelser.
– Selv om tallene kan virke høye, er det viktig å huske at de utgjør en svært liten andel i forhold til den store mengden av utstyr i bruk, sier Romøren.
– Veldig tragisk
De fleste av hendelsene som er meldt inn omhandler mindre alvorlige skader, som at pasienten har besvimt, blitt uklar eller har fått hjelp av ambulansetjeneste, ifølge DMP.
– Det kan også skje alvorlige hendelser som fører til dødsfall, og det er selvfølgelig veldig tragisk, sier Romøren.
– Pasientene er avhengige av å kunne stole på at utstyret virker, for de har en svært alvorlig sykdom som de lever med.
DMP er kjent med sju dødsfall i perioden fra 2021 til 2025, som kan knyttes til bruk av diabetesutstyr.
Sondre er ikke en del av statistikken. Produsenten konkluderte med at det ikke hadde skjedd en svikt med selve insulinpumpen. Kanylen han brukte ble aldri undersøkt.
Sondre (30) døde. Nå vil moren advare
– Hvordan kan man i større grad forebygge alvorlige hendelser?
– Mange hendelser knyttet til diabetesutstyr handler mer om bruken av utstyret, heller enn selve utstyret. Derfor er det svært viktig at pasientene får god opplæring og at de følger bruksanvisningen, sier Romøren.
Hun oppfordrer pasientene til å være årvåkne.
– Pasientene må følge med på alarmer, egne målinger og hvordan de føler seg, og ha lav terskel for å ta kontakt med helsepersonell om det skulle være noe, sier Romøren.
– Tenker du at det er noe produsentene kan gjøre for å bedre sikkerheten?
– Produsentene har ansvar for å overvåke hvordan utstyret fungerer så lenge det er på markedet og iverksette sikkerhetstiltak dersom det skjer noe med utstyret.
Store fordeler
Torild Skrivarhaug er overlege og professor ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS). Hun leder også Barnediabetesregisteret.
– Dette er ingen ukjent historie, og derfor er det så viktig å skrive om. Når pasientene bruker så mye teknikk, så er det lett å stole helt blindt på utstyret, sier hun.
99 prosent av barn med diabetes type 1 brukte en sensor til blodsukkermåling, ifølge tall fra 2024. 93 prosent brukte insulinpumpe.
– Utstyret er kjempebra for pasientene. Det kan vi ikke understreke nok. Samtidig kan alt utstyr svikte, så derfor må pasientene ha en gammeldags blodsukkermåler i tillegg. Den lyver ikke, sier Skrivarhaug.
Årlig blir rundt 615 personer med diabetes type 1 innlagt på sykehus med syreforgiftning, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
– Blant barn så fant vi at bare én prosent hadde blitt innlagt på sykehus med syreforgiftning. For noen år siden var andelen seks prosent, så det har heldigvis blitt bedre.
– Burde finnes løsninger
Ved å fortelle om hvordan Sondre døde, håper moren å bidra til økt oppmerksomhet om diabetes og bedre sikkerhet for pasientene.
– Jeg ønsker ikke å skremme, men belyse. Jeg ønsker å forhindre at dette skjer med andre, sa Anja.
Skaanes i Diabetesforbundet takker Anja på vegne av andre pasienter.
– Hun er veldig modig og tøff, og hun tar ansvar ved å fortelle denne historien. Hun får ikke sønnen sin tilbake, men hun kan hjelpe andre, og det tror jeg hun gjør.
Skaanes understreker at pasientene må være oppmerksomme på at utstyret kan svikte, og sikre at de har rutiner for måling av ketoner og insulintilførsel med penn.
– Burde det ikke også være mulig for produsentene å gjøre teknologien mer sikker?
– Med tanke på all moderne teknologi som finnes i dag, så burde det absolutt være mulig å tilby løsninger som kan forhindre at noe lignende skjer med andre pasienter.
Hun viser til at utstyr som måler ketoner, er under utvikling.
.jpg)
English (US)