Jeg var avhengig av kokain og gambling og satt med milliongjeld. Nå vil jeg si noe om rehab – og skam.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Jeg husker fortsatt hvor mye det ga meg i starten. Alt av sorger og bekymringer forsvant. Alle de tingene som plaget meg, som jeg burde tatt tak i, forsvant.

Til å begynne med var det kun når jeg var på byen. Så ble det både byen og nach, så ble det på øl og fotball med gutta. Til slutt begynte jeg å gjøre det helt alene.

Fra da av gikk det ikke lang tid før det ble et problem.

Kokain. Gambling. Gambling og kokain.

En formiddag skjønte jeg det. At jeg begynte å miste kontrollen. At det begynte å komme konsekvenser.

Da ringte jeg en hjelpetelefon for avhengighet. Jeg ble møtt av en hyggelig og forståelsesfull dame som forsto nøyaktig hva problemet mitt var. Hun var så glad for at jeg ringte da jeg bare hadde tapt noen titusener kroner, og ba meg oppsøke hjelp før jeg i verste fall havnet på rehab med rus- og spillavhengighet og milliongjeld.

«Så ubrukelig er jeg faen ikke», tenkte jeg, og la på.

Fem år senere havner jeg på rehab – med rus- og spillavhengighet og milliongjeld.

Da alt ble gøyere

Hva er det jeg kan si om avhengighet som folk trenger å høre? At en bergenser som har vært på kolakjøret i fem år, kommer rett ut av rehab og går rett inn i ruspolitikken, tror jeg er det siste samfunnet vårt trenger nå.

Men det jeg kan si, og som jeg tror det er viktig at folk får høre, er at jeg var rusavhengig, og at jeg fikk hjelp. Og hjelpen hjalp.

Vi skal åpenbart ikke ta hele historien her. Men det som skjedde, var at jeg ble avhengig av kokain og gambling. Eller, ikke separat, men når jeg tok kokain, så endte jeg alltid opp med å gamble. Jeg tror det finnes et begrep når forskjellige avhengigheter følger hverandre, og jeg kunne sikkert funnet noe info om det og forklart mer, men det viktigste jeg vil du skal vite, er at det var et minusprosjekt. Både økonomisk og mentalt.

Jeg prøvde kokain for første gang i 2018. Fra jeg tok min første linje, gikk det ca. ett minutt til jeg følte meg så bra som jeg aldri har følt meg før. Kokain ga meg selvtillit og kjærlighet for meg selv. Noe jeg alltid har manglet. Det var kjærlighet ved første blikk.

Og det første året mitt med kokain var stort sett positivt.

Kokain gjorde alle tingene jeg likte å gjøre, enda litt bedre. Det var gøyere å prate med folk. Gøyere å dra på byen. Gøyere å møte kolleger. Alt var gøyere.

Og så endret det seg sakte, men sikkert til at det var kun gøy å prate med folk, dra på byen og å møte kolleger når jeg var på kokain.

Fra krydder til hovedingrediens

Det som startet som et krydder i livet, ble til slutt hovedingrediensen. Jeg begynte å ruse meg alene.

Det var også på dette tidspunktet her jeg bestemte meg for å teste ut hva som skjedde hvis man tok masse kokain og gamblet på nettcasino for første gang. Jeg introduserte kokainavhengigheten min for den latente spillavhengigheten min. Den dårligste ideen jeg har hatt.

Dette var i 2020. Og frem til jeg ble lagt inn på rehab sommeren 2023, klarte jeg å skaffe meg milliongjeld på grunn av kokain og gambling.

Det gikk hardt utover den mentale helsen. Jeg ble diagnostisert med alvorlig depresjon og var suicidal i store deler av perioden jeg var avhengig.

Men det verste var å se hvordan det påvirket dem rundt meg. Jeg mistet mer og mer av meg selv til avhengigheten. Jeg fikk høre at venner og kolleger sluttet å glede seg til å se meg. Jeg hadde et samlivsbrudd med en fantastisk jente, fordi hun ikke lenger klarte å se kjæresten sin miste seg selv til avhengigheten. Og moren min ble sykmeldt fordi hun brukte all sin tid og energi på å bekymre seg for sønnen sin.

Alt som pleide å gjøre meg til den jeg er, forsvant når jeg var ruset. Og jeg var ruset hele tiden.

Men. Jeg ba om hjelp. Og jeg fikk hjelp. Jeg dro på rehab. Og det tror jeg er årsaken til at jeg har det bra i dag.

Spol fem år frem fra første linje

Jeg endte opp med å legge meg selv inn frivillig på døgnbehandling for rusavhengighet. Det skal sies at jeg ble ganske kraftig oppfordret. Av flere mennesker, samtidig. Den sterkeste alliansen var sjefen min og moren min. Det er vanskelig å ta opp kampen mot, da er det bedre bare å legge seg inn frivillig.

Å legge meg inn på rehab er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv.

Da jeg gikk inn dørene, var jeg veldig spent på hvilke mennesker jeg skulle møte. Jeg skal ærlig innrømme at jeg trodde skulle være mye tullinger der. Men det var det ikke. Det var ekte, fine og sterke mennesker med ekte, fine, sterke og viktige historier.

De fire månedene jeg hadde på rehab er de viktigste og mest transformative månedene jeg har hatt i mitt liv. Det er ikke noe jeg ser tilbake på og skammer meg over.

Ventetid og ettervern

Jeg forteller ikke denne historien for å demonstrere hvor «ubrukelig» jeg er som oppfylte akkurat den spådommen damen i hjelpetelefonen kom med.

Det er for å fortelle at hvis du kjenner et sted i deg selv at du begynner å miste kontrollen, så er det en stemme jeg og mange andre før meg, skulle ønske vi lyttet til litt før. Det er ikke noe skam i å be om hjelp. Og desto tidligere du tar tak i avhengigheten, desto bedre.

Og så lovet jeg å ikke gå inn i politikken, men jeg må bare få sagt en liten ting:

Jeg ble tilbudt plass på rehab i februar 2023, og fikk tildelt plass juli 2023. Å sitte fem måneder i behandlingskø tok nesten livet av meg. Det var flere personer rundt meg som endte opp med å gå sammen om å skaffe meg plass på privat klinikk i juni 2023, fordi de tvilte på at jeg kom til å leve til juli.

Her er det store rom for forbedringer.

Når en pasient kommer til det punktet at helsevesenet mener at det er nødvendig å legge pasienten inn på døgnbehandling, er fem måneder lenge. Veldig lenge. Lang ventetid har to utfall: Enten død. Eller kø. Begge alternativene suger.

Historiens makt

Helt til slutt. Da jeg bestemte meg for å dele min historie i A-magasinet, var jeg bekymret for hva folk skulle mene. Jeg var redd for at jeg skulle få meldinger fra folk som synes jeg var en idiot og en tulling. Men det har ikke vært tilfelle.

Jeg har fått så masse fine tilbakemeldinger av folk som sliter, kjenner noen som sliter, eller av folk som bare føler med meg. Jeg er kun blitt møtt med kjærlighet.

Vi trenger å høre flere historier. Fra alle sidene i en avhengighet. Om du er rusmisbruker, tidligere rusmisbruker, pårørende, jobber i rusomsorgen, eller ingen av delene, men du sitter på gode løsninger i ruspolitikken: snakk om det.

Samfunnet trenger mer åpenhet. Og din historie er kjempeviktig.