Jeg søkte om å få bygge et lite gjerde for å sikre en bratt skrent bak hytta. Svaret ga meg sjokk.

Jeg skjønner at vi må verne om Lindøya og Oslofjorden. Men hvor blir det av hensynet til liv og helse, lurer innleggsforfatteren på. Bildet er fra skrenten ved hytta på Lindøya i Oslo. Foto: Morten Larsen

Jeg tok ansvar, søkte åpent og i god tro. Resultatet ble et gebyr som gjorde trygghet uoppnåelig.

For ett år siden kjøpte jeg en hytte på Lindøya i Oslofjorden. Et fantastisk sted, men også et område med strenge reguleringer. Jeg gjorde feil i starten og tok noen snarveier uten å søke. Jeg ble politianmeldt av Plan- og bygningsetaten (PBE). Det tar jeg ansvar for. Nå søker jeg alltid, i god tro og med åpne kort.

Men nettopp det har kostet dyrt.

Et gjerde som kunne reddet liv

3. mai 2024 holdt mitt to og et halvt år gamle barnebarn på å falle utfor en bratt skrent bak hytta. Heldigvis gikk det bra.

Etter hendelsen ønsket vi å sette opp et lite, lavt og midlertidig gjerde. Tiltaket var diskret, reversibelt og uten påvirkning på terreng eller utsikt. Hensikten var én ting: å sikre barn, eldre og andre mot å falle.

Vi søkte, i full åpenhet, om dispensasjon. Da kommunen sendte oss gebyrgrunnlaget, fikk vi sjokk.

For ett år siden kjøpte jeg en hytte på Lindøya i Oslofjorden. Et fantastisk sted, men også et område med strenge reguleringer, skriver Morten Larsen. Foto: Morten Larsen

– Grunngebyr: 2170 kr

– Fire dispensasjoner à 14.500 kr: 58.000 kr

– Totalt: 60.170 kr

Altså over 60.000 kroner – kun for å søke. Ikke for å bygge. Ikke for å få ja. Bare for at saken skulle behandles. Da vi trakk søknaden, fordi kostnaden ble uoverkommelig, måtte vi likevel betale 13.770 kr i gebyr. Jeg ba om fritak. Jeg forklarte hendelsen med barnebarnet. Jeg viste at tiltaket var midlertidig og handlet om sikkerhet.

Svaret var kort: «En eventuell gebyrnedsettelse må vurderes i etterkant av vedtak.»

Med andre ord: Betal først – håp på forståelse senere.

Når systemet straffer ansvar

Jeg skjønner at vi må verne om Lindøya og Oslofjorden. Men hvor blir det av hensynet til liv og helse? Paradokset er tydelig: Hadde jeg satt opp gjerdet ulovlig, kunne jeg kanskje sluppet unna.

Når jeg gjør det riktig og søker i forkant, blir jeg straffet økonomisk. Vi trenger fornuft, ikke bare paragrafer.

Mitt forslag er enkelt:

1. Fritak for gebyrer i saker som gjelder dokumentert sikkerhet.

2. Enklere prosess for midlertidige tiltak som ikke påvirker miljø eller terreng.

3. Mer skjønnsutøvelse fra kommunen – med rom for å se helheten.

Dette handler ikke om å omgå regelverket. Det handler om å gjøre det riktige og å bli møtt av et system som gjør det mulig.

Saken er avsluttet, men problemet består

Vi valgte til slutt å ikke gjennomføre tiltaket. Ikke fordi behovet forsvant, men fordi gebyret gjorde det umulig. Neste gang et barn eller en eldre person faller på Lindøya, bør vi spørre oss: Hvem hadde ansvar for å gjøre noe? Og hvorfor ble det ikke gjort?

Noen ganger er svaret enkelt: Fordi regelverket gjorde det for dyrt å gjøre det riktige.