Jeg liker ikke at jeg er blitt så frakoblet og nummen

Bildet er fra åstedet der en granat eksploderte i Pilestredet i Oslo i slutten av september. Foto: Terje Bendiksby / NTB

DEBATT: Det skjer så mye rundt oss at jeg nesten har sluttet å reagere. Vi skal hente opp mer olje og gass samtidig som klimaet blir varmere. Noen mener likestillingen har gått for langt, mens andre mener vi fortsatt har en vei å gå.

Det flyr droner og jagerfly i luften og midt i Oslo går en håndgranat av i Pilestredet. Alt dette er alvorlige ting. Likevel sitter jeg og blar videre på telefonen uten å kjenne det i magen. Det er som om kroppen min har skrudd av fordi det er for mye å ta inn på en gang.

Når nyhetene blir for mange og for store vender vi oss bort fra dem. Vi lar dem passere uten å reagere særlig sterkt. Det er på en måte summen av alt. Prisene øker, naturen forsvinner bit for bit, konflikter eskalerer ute i verden, og hjemme snakker vi om beredskap og sikkerhet som om det er helt normalt.

Det er lett å føle at det ikke nytter å gjøre noe. Vi er også blitt vant til at problemene er så store at de virker umulige å løse. Klima, krig, ulikhet. Det er lett å tenke at min mening eller mine handlinger ikke betyr noe. Og kanskje er det derfor vi faller inn i en slags nummenhet. For min egen del er jeg litt for frakoblet, litt nummen, og altfor komfortabel med det. Det liker jeg ikke.