«Aldri igjen» betyr nettopp det. Aldri igjen. For noen

DEBATT: Som norsk-amerikansk jøde, støtter jeg hva Michael Rakowitz sier i helgeintervjuet.

Michael Rakowitz (bildet) løfter fram en essensiell erkjennelse: Jødisk identitet og synspunkter er mangfoldige, på lik linje med muslimsk og kristen identitet, og lojalitet kan ikke defineres utelukkende gjennom en stat eller en ideologi. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Jødisk identitet og synspunkter er mangfoldige: Å lese intervjuet med Michael Rakowitz i Aftenbladet, lørdag 27. september, var både sjelrensende og hjerteskjærende.

Som norsk-amerikansk jøde er jeg smertelig klar over hvor krevende det kan være å navigere en sammensatt identitet i en offentlighet som ofte antar at jødisk tilhørighet er uløselig knyttet til staten Israel.

Jøder er ingen homogen gruppe

Rakowitz løfter fram en essensiell erkjennelse: Jødisk identitet og synspunkter er mangfoldige, på lik linje med muslimsk og kristen identitet, og lojalitet kan ikke defineres utelukkende gjennom en stat eller en ideologi. Den jødiske befolkningen i Norge teller bare 1300 mennesker, men vekten av historien er stor.

Jødeparagrafen utelukket jøder fra landet fram til 1851, under andre verdenskrig ble nær en tredjedel av norske jøder deportert og drept, og først i 1998 ble jøder offisielt anerkjent som nasjonal minoritet. Denne historien er ikke et avsluttet kapittel. Den påvirker fremdeles hvordan majoritetssamfunnet møter jøder.

En landsomfattende undersøkelse fra HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter) i 2024 viste at nær en tredjedel av befolkningen mener jøder er mer lojale mot Israel enn landet der de bor.

Økt negativ holdning til jøder

I et globalt perspektiv finnes det jøder som i generasjoner har utfordret sionismen, som har fremmet palestinsk selvbestemmelse, og som har stått imot press fra familie og sosiale kretser om å forholde seg tause eller vise blind lojalitet til Israel. Dessverre har slike valg vært avgjørende for å bevare relasjoner og fellesskap for mange jødisk-amerikanske familier.

For jøder som kollektivt har erfart folkemord på nært hold, bør det være særlig rystende å se hvordan folkemordets grusomheter gjentas i Gaza, denne gangen utført «for oss» og ikke rettet mot oss. Etter 7. oktober 2023 ble sympatien etter Hamas’ storskala terrorangrep, raskt avløst av kritikk av Israels massiv militære respons, samtidig som antisemittiske hendelser økte drastisk.

Politiet registrerte 50 tilfeller av hatkriminalitet mot jøder i 2023, mer enn en dobling fra de to foregående årene, hvor halvparten fant sted etter 7. oktober (NRK, 2023). HL-senterets undersøkelser dokumenterer også en markant økning i negative holdninger til jøder.

Den systematiske koblingen mellom Israels politikk og jødisk tilhørighet i Norge er alvorlig i sine implikasjoner. For jøder er det viktig å markere et klart skille mellom religiøs identitet og politisk ideologi. I fravær av dette kan den jødiske befolkningen bli utsatt for en homogenisering som risikerer å legitimere kollektivt ansvar.

Jøder har et spesielt ansvar

11 millioner mennesker døde i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig, hvorav seks millioner var jøder. Jøder var den største folkegruppen som ble utslettet under holocaust, men langt ifra den eneste. Jøder deler denne traumatiske historien med romfolk, homofile, svarte, mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt politiske fanger som ble drept fordi de våget å stå opp mot et samfunn som hadde dømt dem.

Men i stedet for å reflektere over den grusomme historien, som uunngåelig fremkaller en dypere bevissthet om menneskelig verdighet, har den israelske regjeringen bestemt på våre vegne at vi skal dele et slikt uopprettelig trauma med våre semittiske søsken i Palestina. «Aldri igjen» betyr nettopp det: Jeg mener at alle folkegrupper som har opplevd forfølgelse, har et ansvar for å passe på at ingen andre skal oppleve det samme. Og siden jøder var den største gruppen under holocaust, har de kanskje også det største ansvaret for å si ifra. Jeg holder fast ved håpet om at Rakowitz har rett: at det aldri er for sent å være modig nok til å leve opp til det ansvaret historien har lagt på oss. «Aldri igjen» betyr nettopp det. Aldri igjen. For noen.