– En av mine relativt nære slektninger har begynt å oppføre seg unormalt

Han kommer med grunnløse beskyldninger og truende uttalelser mot sine nærmeste. Hva er det som skjer med ham?

En av mine relativt nære slektninger har begynt å oppføre seg unormalt. Vi rundt ser det, men han hverken ser eller vil innrømme det for seg selv.

Det begynte med underlige krav om at han ville ha tilbake ting han hadde gitt bort for mange år siden, og beskyldninger om at vi som hadde mottatt dem, hadde stjålet tingene. Noe av dette er gjenstander vi ikke husker å ha hatt befatning med i det hele tatt. Det meste er ting uten særlig verdi.

Alle rasjonelle forsøk på å ordne opp har vært til ingen nytte. Når vi har fortalt, som sant er, at dette dessverre er ting vi ikke lenger har, blir vi ikke trodd. Forsøker vi å betale for noe av det, for å få det ut av verden, blir pengene sendt tilbake. Etter hvert har det eskalert til stygge påstander om de aller nærmeste, trusler om å gjøre barna arveløse, forsøk på og trusler om anmeldelser og så videre.

Det varierer med dagsformen, men han kan være svært emosjonell og opphisset.

Flere av slektningene har gradvis distansert seg og fått mindre og mindre med ham å gjøre. Men for de aller nærmeste er dette vanskelig. Det er også blitt et raseri mot barna for at de ikke hjelper og støtter ham i hans absurde påstander. Det mest fortvilte er likevel et av barnebarna som bor på samme sted som ham, og som omtrent daglig får besøk av ham på jobb.

Her kommer han med lange tirader, selv om det er kunder til stede. Han kan for eksempel rope ut at folk baksnakker ham, eller komme med grove påstander om barnebarnets foreldre. Dette er selvfølgelig svært fortvilende for henne, og hun føler at det ødelegger forholdet hennes på jobb. Hun stiller opp for bestefaren og hjelper til med praktiske ting. I det siste er denne besettelsen alt han fokuserer på, og hun vet ikke sin arme råd og vurderer å flytte fra en jobb og et miljø hun er glad i.

Vi andre vet heller ikke hva vi skal gjøre med en situasjon som blir gradvis verre. Vi kjenner ham ikke igjen, men han nekter å innrømme at noe er galt. Han er tvert imot svært opptatt av at han er frisk og at det ikke er noe galt med ham. Skulle noen antyde noe annet, er det den verste fornærmelsen de kan komme med. Alle som sier ham imot, gjøres til fiender.

Dette går ut over hverdagen og den mentale helsen til de rundt ham, men det er vanskelig å se noen vei ut. Har du noe råd til oss, og kanskje særlig til barnebarnet? Om man kontakter legen hans og han får høre det, vil han ta det ut over barn og barnebarn på alle måter han kan. Er det noe man kan gjøre før dette eskalerer til at liv og helse står i fare? Hva med den mentale helsen til de nærmeste?

Psykologen svarer: