Jeg har jobbet i barnehage i Oslo i 11 år. Nå må jeg velge: Kjærlighet eller lønn.

Det snakkes mye om kvalitet i barnehagen, men altfor sjelden om hva som faktisk skal til for at det skal være mulig å levere den kvaliteten, skriver Susana Lopez. Foto: Privat

Er pedagogisk kompetanse i barnehagen mindre verdt utenfor Ring 3?

Jeg har jobbet i barnehage i Oslo i 11 år. Jeg har trives godt, hatt dyktige kolleger og en lønn som gjør det mulig å leve i en dyr by. Men kjærligheten har ingen respekt for kommunegrenser, og nå står jeg overfor et valg mellom kjærlighet og lønn. Min forlovede bor på Raufoss, og vi har bestemt oss for å etablere oss der.

Jeg søkte derfor jobb i en kommunal barnehage i Østre Toten – og fikk tilbud. Hurra! Det var helt til jeg så lønnstilbudet: Over 80.000 kroner lavere i året enn jeg har i Oslo.

Ikke fordi jeg skal jobbe mindre. Ikke fordi barna er færre eller kravene lavere. Ikke fordi jeg er blitt mindre kompetent eller stilles mindre krav. Nei, bare fordi jobben ligger der og ikke her.

Svekker rekrutteringen

Dette reiser noen alvorlige spørsmål:

• Verdsetter vi barn i distriktene lavere enn barn i byen?
• Er pedagogisk kompetanse mindre verdt utenfor Ring 3?
• Hvordan skal distriktene rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte når lønnsforskjellene er så store?

Lønn er ikke alt, men det er et tydelig signal om hvordan vi verdsetter ansvar, utdanning og kompetanse. Når to pedagogiske ledere med lik utdanning og ansiennitet får dramatisk ulik lønn – til og med i samme kommune – svekker det både yrkets status og rekrutteringen.

På spørsmål svarte Utdanningsforbundet meg at forskjellen skyldes lokale forhandlinger. Det vet vi jo, men når det kommunale ansvaret skaper systemisk ulikhet, må staten på banen. Dette handler ikke bare om kommuneøkonomi, det handler om nasjonale prioriteringer.

Barn skal ha lik tilgang på kvalitet

Det snakkes mye om kvalitet i barnehagen, men altfor sjelden om hva som faktisk skal til for at det skal være mulig å levere denne kvaliteten – overalt i landet. Når jeg som fagperson må vurdere om jeg har råd til å flytte til distriktene og samtidig fortsette i yrket mitt, sier det noe dypt bekymringsfullt om systemet vårt.

Jeg skriver ikke dette bare for min egen del. Jeg skriver det for alle som står i lignende situasjon. Barn skal ha lik tilgang på kvalitet, uavhengig av postnummer. Og barnehageansatte fortjener en lønn som speiler samfunnsoppdraget vi utfører.

Hvis vi mener alvor med tidlig innsats og likeverdige tilbud, må det også vises i lønn og vilkår – ikke bare i festtaler.