– Jeg har ingen optimisme for fremtiden

6 hours ago 4



– Hvis huset brenner og du sier «nå er det for sent», så vil hele området brenne ned, sier Nyrola Elimä til TV 2.

Derfor råder hun norske myndigheter til dette:

Start slukkingen.

For huset står i brann.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
ADVARER: Nyrola Elimä har en klar oppfordring til norske myndigheter. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Nyrola Elimä er svensk. Hun bor i Helsingborg og arbeider som journalist og forsker.

Hun har skrevet for internasjonale medier som The New York Times og jobbet med prosjekter for BBC og CNN.

– Det skremmer meg

Elimä frykter at arbeidet hun gjør, skal sette familien i fare.

Det aller første hun gjør hver morgen, er derfor å sjekke telefonen.

– Jeg må få bekreftet at foreldrene mine er trygge, forklarer Elimä.

Telefonen står aldri på lydløs og er alltid innen rekkevidde.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
PÅ NORGESBESØK: Nyrola Elimä bor i Helsingborg i Sverige, der hun jobber som journalist og forsker. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Jeg vil ikke høres ut som jeg er paranoid, sier Elimä til TV 2.

– Men vi har sett mange bli pekt ut som mål. Jeg har intervjuet folk som er blitt forgiftet. Så det skremmer meg virkelig.

Elimä er derfor veldig bevisst på hvor og hvordan hun bruker mobiltelefon og PC, spesielt når hun reiser ut av Sverige.

– Jeg er veldig forsiktig når jeg går på gata eller bor på hotell, legger hun til.

Hvorfor?

Det er det åpenbare spørsmålet.

 Truls Aagedal / TV 2
PÅ SCENEN: Nyrola Elimä holder et innlegg under Oslo Freedom Forum. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Svaret er ikke like åpenbart: Nyrola Elimä er uigur og skriver om kinesiske myndigheters undertrykking av folket hennes.

Elimä ble født i Kina i 1985, men flyttet til Sverige i 2011.

– Jeg kan aldri reise tilbake til Kina. Ikke så lenge situasjonen er som i dag.

Styreleder Helchem Mamatimin i Den norske uigurkomiteen mener at kinesiske myndigheter helt siden 1949 har jobbet med mål om å utslette uigurenes språk, religion, kultur og identitet.

– Forfølgelsen av det uiguriske folket og andre befolkningen i Øst-Turkestan må sees i lys av Kinas ønske om total kontroll over en strategisk og ressursrik region. Øst-Turkestan er sentral i Kinas «Belt and Road Initiative» og rik på olje, gass og mineraler, sier Mamatimin til TV 2.

Kinesiske myndigheter avviser anklagene og hevder at de «bekjemper terror».

Terroriststemplet

Elimä forteller at en slektning – kusinen hennes – ble plassert i en konsentrasjonsleir.

– Kina kaller det en omskoleringsleir. Hun ble senere dømt og nå sitter hun i fengsel. Og foreldrene mine har husarrest. Så nei, jeg kan aldri reise tilbake.

KONSENTRASJONSLEIR? Dette bildet fra 19. juli 2023 viser en leir i Artux i prefekturet Kizilsu i Xinjiang-regionen nordvest i Kina. Foto: Pedro Pardo / AFP / NTB
KONSENTRASJONSLEIR? Dette bildet fra 19. juli 2023 viser en leir i Artux i prefekturet Kizilsu i Xinjiang-regionen nordvest i Kina. Foto: Pedro Pardo / AFP / NTB

Kusinens historie er omtalt av blant andre CNN

Ifølge Elimäs vitnemål fra 2021 overførte kusinen, Mayila Yakufu, 130.000 australske dollar til sin mor i Australia, slik at foreldrene kunne kjøpe seg et hus der. Det var «forbrytelsen».

Overføringen skjedde via en statlig kinesisk bank på normalt og lovlig vis.

Beløpet var høyere enn hva Kina tillater av private overføringer til utlandet, så foreldrene til Elimä hjalp til med å få sendt hele beløpet.

Noen dager senere ble huskjøpet gjennomført.

Fem år senere ble kusinen arrestert. Uten forklaring. Hun ble holdt i det Elimä beskriver som en konsentrasjonsleir i ti måneder. Da hun ble sluppet løs, hadde hun utviklet en leversykdom.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
REISER IKKE TILBAKE: Nyrola Elimä har ingen planer om å sette sine bein i Kina igjen. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Fire måneder etter løslatelsen ble hun pågrepet igjen. Denne gang ble hun stilt for retten, for å ha «finansiert terroraktiviteter» da hun i 2013 sendte penger til moren sin.

Siden den gang – altså 2019 – har foreldrene til Elimä også vært i husarrest.

Temu og tvangsarbeid

Human Rights Watch fastslår at kinesiske myndigheter begår forbrytelser mot menneskeheten i sin behandling av uigurer og tyrkiske muslimer i Xinjiang-regionen, også kjent som Øst-Turkestan.

Forbrytelsene består blant annet av massearrestasjoner, tortur, tvangsarbeid og masseovervåking, skriver organisasjonen.

Punktet med tvangsarbeid bør være interessant for mange nordmenn.

 Nicolas Tucat / AFP / NTB
OMSTRIDT: Temu selger svært billige produkter. Én forklaring kan ligge i at tredjeparter som benytter seg av salgsplattformen bruker tvangsarbeid. Foto: Nicolas Tucat / AFP / NTB

En gransking i den amerikanske kongressen fastslår nemlig at det er «stor fare» for at nettbutikker som Temu og Shein selger produkter som er laget gjennom tvangsarbeid.

– Så langt har ikke foreldrene mine blitt tatt med noe sted. Jeg håper de aldri blir det, sier Elimä.

Fakta om uigurer

Uigurene er en etnisk gruppe på rundt elleve millioner som hovedsakelig bor i den nordvestre regionen Xinjiang i Kina.

De fleste uigurer er muslimske og snakker et språk som ligger tett opptil tyrkisk.

Det antas at uigurene kom til Xinjiang en gang mellom år 800 og år 1300.

Kinesiske myndigheter har fengslet mer enn én million uigurer siden 2017. Det rapporteres også at uigurer er blitt tvangssterilisert.

Uigurene utsettes for intens overvåking av kinesiske myndigheter.

USA har fastslått at Kinas handlinger må regnes som folkemord, mens en FN-rapport beskriver handlingene som alvorlige menneskerettsbrudd som kan kvalifisere til beskrivelsen forbrytelser mot menneskeheten.

Kilder: USAs utenriksdepartement, Council on Foreign Relations, Britannica, FN

Hun skriver i The newyorker at myndighetene i Kina kontrollerer foreldrene hennes ved å sende inspektører hjem til dem, som kan bli der i timevis.

Hvis Elimä våkner opp i Helsingborg uten at hun har fått en ny melding fra moren, betyr det at de har inspektører på besøk. De kaller dem «slektninger», forteller Elimä til TV 2.

– Nå for tiden snakker vi ikke om det, fordi Kina bruker alle typer teknologi for å følge med. Jeg tror at de tar opp samtalene våre. Så nå snakker vi bare om småting. Jeg kan spørre om hun er trygg. Hvis det har oppstått en situasjon, vil hun ikke svare, da gråter hun.

Overvåking

Det er en berømt frase i boka «Catch-22» av forfatteren Joseph Heller: «Bare fordi du er paranoid, betyr ikke det at de ikke er ute etter deg».

Den kinesiske rekkevidden er enorm.

Kina overvåker egne innbyggere i en gigantisk skala, ifølge The New York Times. Kinesiske myndigheter har også etablert ulovlige «politistasjoner» i andre land og egne cyberhær-avdelinger.

 Truls Aagedal / TV 2
BER NORGE VÅKNE: Kinesiske myndigheter er godt i gang med å samle inn data, mener Nyrola Elimä. Foto: Truls Aagedal / TV 2

På topp av dette har Kina en eierandel i verdens mest populære app, videodelingsplattformen Tiktok, også beskrevet som «et sofistikert overvåkingsverktøy»

Tiktok samler inn enorme mengder data om brukerne. Kina benekter at informasjon om internasjonale brukere samles inn i av kinesiske myndigheter, men en varsler har bekreftet overfor Buzzfeed at det gjøres.

– Alt blir sett i Kina, sier en ansatt i Tiktok i et lydopptak nettstedet har fått.

Kinesiske elbiler har også fått fotfeste i store deler av verden de siste årene, blant annet takket være subsidier fra kinesiske myndigheter, som gjør bilene rimelige i pris.

Hele 22,8 prosent av bilene som nå importeres til Norge, er produsert i Kina.

Disse bilene kan også brukes som overvåkingsverktøy, ifølge eksperter.

– Jeg syns norske myndigheter bør behandle dette som et nasjonalt sikkerhetsspørsmål. Vi har sett rapporter om at myndighetspersonell blir overvåket gjennom Kinas teknologi. For eksempel elbiler, sier Elimä til TV 2.

Ingen optimisme

Hun er overbevist om at Kina ønsker å overvåke alle, ikke bare sine egne innbyggere.

– Nei, det går langt ut over det, mener Elimä.

Dette vet uigurene godt.

– De har kameraer overalt. De vil bruke kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning til å spore deg, sier Elimä.

I sum mener Nyrola Elimä at kinesiske myndigheter sitter på nok verktøy til å kunne påvirke folk i andre land, som eksempelvis Norge.

– Og gjennom folket vil de påvirke nasjonale sikkerhetsspørsmål og landets politikk. Og til slutt er det alle dere som bor i Norge, som selv er sikkerhetsspørsmålet. Dere vil trolig tenke at det media skriver om hva som skjer i Kina, er falske nyheter.

Det er her Elimä kommer med metaforen om at «huset brenner». Både i Norge og andre vestlige land. Og at «brannen kan spre seg».

– Men hvis du starter slukkingen så raskt du kan, er det fortsatt mulig å redde 99 prosent av området, sier Elimä.

For uigurenes del er hun mindre optimistisk.

– Livene våre vil bli enda vanskeligere. Jeg har ingen optimisme for fremtiden. 

Read Entire Article