Jeg er funksjonshemmet, broren min utviklingshemmet. «A-laget» oppleves som nødvendig og befriende.

Influenser Sophie Elise Steen Isachsen er blitt intervjuet i en episode av «A-laget». Prosjektet oppleves som nødvendig og befriende, mener innleggsforfatteren. Foto: Monster/NRK

Jeg synes ikke spørsmålene er upassende, de er menneskelige. De viser interesse, ikke overtramp. Samfunnet har godt av å møte den typen åpenhet.

Debatten om NRKs program «A-laget» har skapt sterke reaksjoner. Noen mener programmet gir utviklingshemmede «fripass» til å stille upassende spørsmål. Jeg synes denne debatten er viktig, og det er ekstremt modig å tørre å skrive dersom man er uenig i måten et slikt program lages på. Selv mener jeg at «A-laget» representerer et viktig skritt mot reell inkludering i norsk offentlighet.

Jeg skriver dette som en funksjonshemmet kvinne og som søsken til en bror med utviklingshemning. Jeg ser daglig hvordan han og andre med utviklingshemning blir snakket over, ikke med. Hvordan de ofte blir tatt mindre på alvor og sjelden får delta i offentlige samtaler på egne premisser. Nettopp derfor oppleves «A-laget» som et nødvendig og befriende prosjekt.

Derfor er «A-laget» nødvendig

Funksjonshemmede burde ha vært en naturlig del av alle TV-programmer – ikke som «tema», men som en del av mangfoldet i redaksjoner, foran kamera og bak mikrofonen. Dessverre er vi ikke der ennå. Derfor blir prosjekter som «A-laget» nødvendige.

Forskjellen mellom «A-laget» og mange tidligere programmer er at det denne gangen er utviklingshemmede selv som står bak. De har regien, de stiller spørsmålene, og de har det som arbeid. Dette er ikke et underholdningsprosjekt laget om funksjonshemmede – det er et journalistisk prosjekt av funksjonshemmede.

Noen reagerer på at spørsmålene kan virke direkte eller personlige. Men det som for enkelte oppleves som upassende, kan for andre oppleves som ærlig, ufiltrert og menneskelig.

De fleste talkshow-programledere i Norge lever av å stille nettopp den typen spørsmål. Forskjellen er at «A-laget» gjør det med et blikk vi sjelden ser – et blikk som ikke tar del i de vante sosiale kodene, men som samtidig rommer både varme, humor og ekte interesse.

Blir sjelden invitert

Samfunnet har godt av å møte mennesker som stiller spørsmål uten filter. Jeg synes ikke spørsmålene deres er upassende, de er menneskelige. De viser interesse, ikke overtramp. Samfunnet har godt av å møte den typen åpenhet. Det utfordrer oss til å reflektere over hvilke normer som faktisk er universelle, og hvilke som bare handler om hvem som får definere hva som er «passe».

Hvis vi virkelig ønsker et samfunn med rom for alle, må vi også tåle at ikke alle stiller spørsmål på samme måte, skriver Marianne Knudsen. Foto: Privat

Utviklingshemmede er blant dem som oftest holdes utenfor offentlige ytringsprosesser. De blir sjelden invitert inn i demokratiske rom, og enda sjeldnere får de forme dem selv.

Når NRK gir denne gruppen et eget format, handler det ikke om særbehandling – men om å jevne ut et demokratisk underskudd.

«A-laget» bør derfor ikke møtes med skepsis, men med anerkjennelse. Programmet gir mennesker med utviklingshemning en plattform til å delta på egne premisser. Det er ikke bare et underholdningsprogram – det er et inkluderingsprosjekt som utfordrer oss alle til å tåle forskjellighet, også i måten spørsmål stilles på.

Hvis vi virkelig ønsker et samfunn med rom for alle, må vi også tåle at ikke alle stiller spørsmål på samme måte.