3 weeks ago
17
Han er væpna til tenna og har sett seg sjølv til å vakte grensa mellom USA og Mexico. Den tidlegare soldaten Tim Foley støttar heilhjarta Donald Trump. Og det er det særleg éi viktig årsak til.
Publisert 26.10.2024 10:40
– Vi har ein fyr i raud t-skjorte i kikkerten, og to i blå jeans.
Stemma sprakar over walkietalkien her ute i øydemarka i delstaten Arizona. Mottakaren av beskjeden er Tim Foley, grunnleggar av gruppa Arizona bordar recon (AZBR), som kan omsettast til Arizonas grense-rekognosering.
– Er dei på veg mot holet i gjerdet?, svarer Foley.
Spørsmålet går tilbake til ein av hans mange kollegaer som sit på kontrollpostar der ute i bushen for å overvake grensa til Mexico.
Det som skjer her på grensa, kan vere med å avgjere presidentvalet i USA.
Væpna til tenna
På nettsidene sine skriv gruppa AZBR at dei består av tidlegare soldatar og politifolk, som no jobbar frivillig med å samle etterretning om ulovlege aktivitetar i grenseområdet.
Gruppa blei grunnlagt av Foley i 2011, og har blitt omtalt som ein milits som jaktar ulovlege innvandrarar og narkosmuglarar. Medlemmane i gruppa er væpna til tenna, men avviser sjølv at dei er ein milits.
– I dette området finst det farlege folk. Viss du ikkje veit kva du driv med, så er du ferdig. Det er difor vi stiller fullt væpna. Vi har sidevåpen, vi har AR15, ramsar han opp, og viser til den halvautomatiske rifla.
Foley legg til at gruppa også har avansert overvakingsutstyr spreidd over store område langs grensa. Her fangar dei opp både illegale innvandrar og narkosmuglarar, ifølge Foley.
Klar beskjed: – DILLIGAF
Gruppa har blitt kritisert for å ta lova i eigne hender, noko dei nektar hardnakka for.
– Eg har blitt kalla alt mogleg. Men bak i nakken har eg ei tatovering der det står DILLIGAF. Det står for: Does It Look Like I Give A Fuck?, seier han engasjert.
– Eg gir altså blanke faen i kva folk tenker om meg, for eg veit kven eg er og kva eg står for.
Foley meiner at det no meir enn nokon gong er behov for frivillige som vaktar grensa. Og årsaka, meiner han, er innvandringspolitikken til demokratane.
Rekordhøg ulovleg innvandring
Under Joe Bidens presidentperiode har rekordmange forsøkt å ta seg inn i USA utan innreisetillatelse, totalt over 10 millionar. Det viser tal frå US customs and bordar protection.
Det er meir enn tre gonger så mange som under Donald Trumps periode som president.
Dei aller fleste kjem over grensa til Mexico. Der har grensepatruljen registrert 8,4 millionar forsøk sidan Biden tok over Det kvite hus i januar 2021.
Det høgste talet var i desember i fjor med rundt 250.000 forsøk ein enkelt månad, langt fleire enn det som det amerikanske immigrasjonssystemet kan handtere.
Kaoset på grensa, førte til massiv kritikk av Biden.
– Mange dagar ser vi mange hundre illegale innvandrar passere grensa, det kjem langt fleire enn vi klarer å telje, seier Foley til australske ABC.
– Diktar opp tal
Republikanske politikarar hevdar ofte at alle desse drygt 10 millionane, som er registrerte av grensestyremaktene, har blitt slept fritt inn i USA og lever der ulovleg.
Trump har tatt endå hardare i, og har påstått at Biden har slept inn over 20 millionar ulovlege innvandrarar.
Det stemmer ikkje.
– Dette har dei dikta opp. Det er oppheta retorikk som ikkje er basert på fakta, seier David Bier ved Cato-instituttet til Newsweek. Han viser til at statistikken seier noko anna.
For det første: Grensestyremaktene seier at ein del immigrantar har forsøkt å krysse grensa fleire gonger, og dermed er registrert fleire gonger. Talet på drygt 10 millionar er altså forsøk, ikkje tal på personar.
For det andre: langt frå alle slepp inn i USA. Det finst ingen tydeleg oversikt over kor mange som kjem seg lenger enn til grensa. Men ifølge USAs sikkerheitsdepartement, har eit fleirtal blitt bortvist eller utvist. Det sa landets minister for sikkerheit, Alejandro Mayorkas, i januar.
Påstanden blir støtta av faktasjekkarar i factcheck.org og gjennomgangar av til dømes Washington Post, som seier at under halvparten av dei som forsøker, faktisk slepp inn i landet. Sjå faktaboks under for meir informasjon.
Dei fleste av dei, søker asyl, ein prosess som kan ta fleire år.
Dette skjer med ulovlege innvandrarar:
Dei fleste som har kryssa grensa ulovleg, blir enten tatt av grensepatruljene eller dei melder seg frivillig for å starte prosessen med å søke om opphald i USA.
Under covid-pandemien, fram til mai 2023, brukte USA smittevern som grunngjeving til å bortvise nesten alle umiddelbart, rundt 3 millionar forsøk.
Utanom pandemien, er dette gangen i prosessen når folk tar seg over grensa ulovleg:
Alle blir anholdt og tatt til eit immigrasjonssenter der dei går gjennom ei første vurdering. Ein del blir vedtatt utvist og blir sendt til deportasjonssenter, medan ein del andre blir haldne i slike sentre til asylsøknadane er avgjort.
Og ein del reiser faktisk ut igjen frivillig, ifølge ekspertar Newsweek har snakka med.
USAs sikkerheitsmininster, Alejandro N. Mayorkas, sa i januar at eit fleirtal av dei som har kryssa ulovleg under Bidens presidentperiode, har blitt bortvist, returnert eller utvist.
Ein gjennomgang utført av faktasjekkarane i factcheck.org viser også det er eit mindretal som har slept inn i USA. Tal frå januar 2021 til og med oktober 2023 viser at 2,5 millionar slapp inn av 6,5 millionar forsøk i den perioden.
Ifølge Washington Times, økte talet til 3,3 millionar innan utgangen av 2023, samanlikna med 7,7 millionar forsøk på å komme inn.
Faktasjekken viser også at andelen som har blitt bortvist under Biden, er litt høgare enn under Trump sin presidentperiode.
Dei som slepp inn i USA, må gjennom ein langvarig prosess med å søke asyl eller andre former for opphald. Dette tar ofte fleire år, særleg no når det har kome rekordmange.
Det har også blitt endå vanskelegare å få opphald etter at Biden har stramma inn regelverket den siste tida.
Mange snik seg inn uoppdaga
Like fullt har talet på ulovlege innvandrarar vore rekordhøgt under Biden.
Det har også vore ein auke i lovleg innvandring dei siste åra.
I tillegg er det fleire hundre tusen som tar seg over grensa kvart år utan å bli oppdaga, og som forsvinn inn i landet for å leve i skjul.
Desse tala er vanskelege å måle. I 2021 sa sikkerheitsdepartementet at det truleg var snakk om rundt 660 000 som klarte å snike seg inn på denne måten. Ifølge factcheck.org har dette talet sannsynlegvis halde seg stabilt sidan den tid.
Talet var dessutan like høgt under Trump.
Trump håper på reprise
Den kraftige innvandringsauken har Donald Trump brukt som skyts gjennom heile valkampen. Håpet er at dette skal føre han til siger. Temaet var ei svært viktig årsak til at han vann i 2016. Også i år, er det ei veldig viktig sak for mange veljarar, inkludert her i vippestaten Arizona.
– Immigrantane forgiftar blodet til landet vårt, er blant det Trump har forfekta frå talarstolen.
Trump legg skylda for den rekordhøge innvandringa på Harris, som han kallar «bordar tsar». Harris på si side skuldar Trump for å vere ein fascist som brukar hatretorikk som eggjar opp til frykt og splitting.
Ho viser også til at ho og Biden har kjempa for å reformere «det øydelagde immigrasjonssystemet», men at Trump torpederte eit bipartisant forsøk på å få gjennom reforma i kongressen tidlegare i år.
Harris skuldar Trump for å sabotere reforma for å kunne fortsette å bruke immigrasjon som ei kampsak.
Dette skil Trump og Harris sin innvandringspolitikk:
Demokratanes Kamala Harris:
Harris ønsker å etablere det ho kallar ein trygg, human og kontrollert immigrasjon over grensa.
Vil få gjennom immigrasjonsreforma som ikkje fekk fleirtal i Kongressen tidlegare i år. Reforma vil sikre 1500 fleire grensevakter, ytterlegare innstrammingar på retten til å søke asyl, og styrke utlendingsstyremaktene for å få raskare behandling av asylsøknader og deportasjoner.
Har sagt at alle som tar seg ulovleg over grensa, vil bli bortvist og nekta innreise i fem år.
Dei som tar seg over grensa ulovleg, vil også bli nekta asyl. Berre dei som møter ved ein grensovergang vil bli vurdert for opphald i USA. I januar 2023 innførte USA ein app som alle immigrantar skal bruke for å avtale time hos grensestyremaktene, og berre dei som har fått avtale skal møte ved grensa.
Republikanaranes Donald Trump:
Vil starte «tidenes største deportasjon» av alle udokumenterte immigrantar i USA. Trump vil ml.a. bruke nasjonalgarden for å gjennomføre dette. Det er rundt 11 millionar udokumenterte innvandrarar i USA.
Vil stenge grensene og hindre all ulovleg innvandring.
Vil fullføre muren mot Mexico og for øvrig styrke grensa. Opnar for å hente fleire tusen soldatar som er stasjonerte utanlands og sette dei inn på grensa.
Vil gjenoppta og utvide alle program frå forrige presidentperiode, som det kontroversielle «muslim ban».
Vil ha strengare screening for å hindre innreise for folk med «uønska haldningar».
Kjelder: Valkampsidene til Trump og Harris, AP, Reuters, Washington Post.
– Kor mange er terroristar?
Trumps knallharde linje går rett heim hos ekssoldaten Foley.
– Dette handlar om nasjonal tryggleik. Kor mange av desse folka, som kjem inn utan at vi veit om det, er terroristar? Kor mange terrorceller har vi rundt om i landet som berre ventar på ordren?, seier Foley bestemt.
Ein annan stad ved grensa, jobbar Andy Winter for å hjelpe dei illegale immigrantane som har tatt seg over. Han og andre frivillige har sett opp nokre telt der innvandrarane kan kvile og få litt etterlengta mat og drikke.
Winter fordømmer den harde retorikken Trump brukar om dei som kryssar grensa.
– Retorikken hans er sprø, sukker Winter, og slår ut med armane.
– Dersom folk berre hadde heldt til ein halvtime med desse menneska, ville dei ha forstått at dette er utrulege, nydelege og sterke personar. Alt dei ønsker, er å halde seg i live og forsørge familiane sine.
– Immigrantanes siste utveg
Han meiner at ingen ville ha lagt ut på den farlege reisa til USA med mindre det var siste utveg. I den provisoriske leiren, er dei fleste frå Latin-Amerika, men der er også enkelte frå asiatiske og afrikanske land.
– Flyktningruta er brutal. Det er mange som ikkje overlever, seier Winter.
Inne i eit telt kviler Jenny ut. Ho innrømmer at ho var livredd undervegs frå Mexico, overlaten til menneskesmuglaranes nåde.
– For ei kvinne, er reisa veldig risikabel. Ut frå Mexico, blei vi stua saman bak i ein varebil. Eg var redd for eg visste at alt mogleg kunne skje. Kartella kidnappar folk. Men heldigvis gjekk det bra.
Tala stuper, og Harris tar grep
Den siste tida har tala på illegale innvandrarar stupt og er nesten like lave som under president Trump og president Obama. Det skjer etter at president Biden har stramma inn, mellom anna på retten til å søke asyl, noko som har møtt kritikk frå humanitære organisasjonar.
Det er også gjort fleire tiltak på mexicansk side.
No varslar presidentkandidat Kamala Harris at ho vil stramme ytterlegare inn.
Men Foley har for lengst mista trua på alle demokratar.
– Dei representerer ikkje ein einaste ting som eg kan godta eller som gagnar meg. Så eg tenker berre dette …, seier Foley, og smeller opp langfingeren.
English (US)