Ja til ny abortlov

Forhåpentlig blir den nye abortloven et godt kompromiss som står seg lenge.

Foto: Roar Hagen / VG

Mandag 2. desember kl. 18:01

Abortloven veier kvinnens rett til å bestemme over egen kropp opp mot fosterets rett til liv. På et tidspunkt kan det ikke være kvinnens valg alene. Frem til nå har grensen gått ved 12 uker. Nå flyttes den til uke 18, når Stortinget etter alle solemerker vedtar en ny abortlov tirsdag.

Det er en fornuftig endring.

I dagens lov har kvinner full selvbestemmelse i de første 12 ukene. Etter den grensen, er det en nemd som tar beslutningen om hvorvidt en abort innvilges, i samråd med kvinnen. Det betyr at kvinnen må argumentere for hvorfor hun bør få ta abort etter uke 12.

I praksis får så godt som alle som ønsker abort frem til uke 18 ja, selv om loven krever at det bare kan skje etter visse vilkår. Derfor er ikke lovendringen radikal, slik KrF hevder.

Erfaringene med det å møte i en nemd og legge frem hvorfor man ikke ønsker å bære frem et barn, er delte. Noen opplever det som en støtte. Men for mange er nemdordningen en ekstra belastning, i en allerede tung situasjon.

Helseminister Jan Christian Vestre la frem forslaget til ny abortlov i august. Tirsdag blir den trolig vedtatt. Foto: Thomas Fure / NTB

Gravide kvinner som vurderer abort må få den støtten de trenger. Men ikke av en nemnd som tar beslutningen om hvorvidt de får innvilget abort. Den dobbeltrollen er uheldig.

Derfor er forslaget til ny lov klokt: Kvinnens rett til selvbestemmelse blir utvidet. Og samtidig lovfestes retten til informasjon, veiledning og oppfølging. Det må selvsagt følges opp av konkret forbedring i støtten kvinner som vurderer eller tar abort får. Mange opplever at de ikke får god nok hjelp i dagens system.

Det er særlig viktig å sikre at kvinner som opplever et sterkt press for å ta abort blir godt ivaretatt. Selv om dette gjelder få, er det uhyre viktig at regjeringen sørger for at den nye ordningen fanger opp denne gruppen.

Kvinner som ønsker å ta abort etter uke 18, må fortsatt søke om det etter den nye loven. En nemnd tar beslutningen.

Lovforslaget har blitt kritisert, blant annet av SV fordi det kan blir vanskeligere å få abort etter uke 18. Årsaken er at medisinske tilstander ikke lenger skal være en selvstendig grunn til å få innvilget abort. Regjeringen har ønsket å fjerne den omdiskuterte paragraf 2c, fordi den kan tolkes diskriminerende.

Det viktige er at den nye loven viderefører prinsippet om at det ufødte liv får et sterkere vern utover i svangerskapet. Det er uhyre viktig.

Det var Ingvild Kjerkol som begynte på arbeidet med ny abortlov som helseminister. Jan Christian Vestre tok over arbeidet, og la frem forslaget til ny abortlov. Foto: Lise Åserud / NTB

Antall aborter i Norge har gått noe ned over tid. Det er ønskelig å få tallene ytterligere ned. Men loven er ikke et godt virkemiddel. Det er helt andre tiltak som virker, som tilgang på prevensjon, informasjon, hjelp og støtte.

Der bør partiene kunne enes, selv om de er uenige om endringene som trolig vedtas tirsdag.

Flere partier skal ha ros for å fristille sine representanter i abortsaken, som Senterpartiet og Høyre. Dette er et samvittighetspørsmål for mange - både for dem som ønsker endring og for dem som ønsker et sterkere vern av det ufødte liv.

Det blir ikke et samlet Storting bak den nye loven. Det var det heller ikke i 1978, da retten til selvbestemt abort ble vedtatt: Den gangen skjedde det men bare én stemmes overvekt. Like fullt viste loven seg å være et godt kompromiss, som stod seg godt i årtier.

Forhåpentlig blir den nye loven det samme. Abort forblir et krevende etisk spørsmål. Regjeringens forslag balanserer godt hvor staten skal sette grensene for individets valg.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.