Islam aksepterer også homofili

I et velment forsøk på å fremme liberale verdier setter Venstres Abid Raja (bildet) opp en kunstig opposisjon mellom islam og det å akseptere homofili, sex før ekteskapet og ytringsfrihet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Islam både anerkjenner og fordømmer homofili – akkurat som alle andre religioner. For hver religion er alltid alt det dens tilhengere tror på og praktiserer.

I et velment forsøk på å fremme liberale verdier setter Venstres Abid Raja opp en kunstig opposisjon mellom islam og det å akseptere homofili, sex før ekteskapet og ytringsfrihet. Feilaktig fremstiller han det som om de mest illiberale muslimene har et monopol på hva islam er.

Som alle andre religioner har islam alltid hatt ulike forestillinger – også om homofili. Koranens opprinnelige forbud mot sex mellom menn er blitt speilet i alt fra dødsstraff til stor tradisjonell aksept for romantiske og seksuelle forhold mellom menn. Muhammeds formelle etterfølger, den ottomanske kalifen, legaliserte sex mellom menn i Midtøsten, Nord-Afrika og Balkan allerede i 1858. Sex mellom kvinner er det derimot uklart om Koranen sier noe om. Tradisjonelt har dette vært lite sentralt.

I dag forfekter noen muslimer dødsstraff for likekjønnet sex, mens uendelig mange andre muslimer, som i Salam Norge, har total religiøs aksept for homofili. De representerer samtidig alle sammen like mye islam.

Enhver troende – som Raja – er i sin fulle rett til å mene at ens spesifikke religion kategorisk fordømmer for eksempel homofili. Men som politiker og samfunnsdebattant må han i så fall presisere at dette bare er hva han tror som muslim. For de muslimene som mener at islam godtar homofili, har like mye rett.

Samfunnet i sin helhet må alltid være klar over det religiøse mangfoldet som enhver religion representerer. For best mulig å fremme menneskerettighetenes beskyttelse av individets frie valg er det derfor viktig både i den offentlige debatt og i skolegården alltid å møte mer illiberale troende – uansett religion – med å påpeke at ingen religiøse aktører har monopol på å representere hele sin religiøse tradisjon, uansett sak.

Man er like god muslim, kristen, jøde, buddhist eller hindu om man i troens navn omfavner homofili, ytringsfrihet og et generelt liberalt samfunn.