Interiørbulimi

De siste årene har det vokst fram en positiv bevegelse rundt gjenbruk av klær. Initiativer som «Fæbrik» har gjort omsøm trendy, tilgjengelig og morsomt.

Det har senket terskelen for å reparere og ombruke klær, og inspirert en hel generasjon til å se verdien i det som allerede finnes.

«Fast fashion» er blitt et fyord fordi klesindustrien preges av elendige arbeidsvilkår, produserer enorme søppelberg og overforbruker jordas ressurser.

Men hva med bolig og møbler?

Vi kildesorterer, sykler til jobb og reduserer kjøttforbruket. Grønne valg er blitt viktig for mange. Da er det pussig at vi snakker så lite om oppussing.

Hvert år bruker nordmenn milliarder på å rive fullt brukbare kjøkken, kaste solide møbler og følge nye interiørtrender. Det er en miljøkatastrofe – men en vi kan stanse.

Norge er på forbrukstoppen i Europa i møbler, innredning og bolig.

Forbruket vårt er 25 prosent høyere enn EU-snittet og markert høyere enn hos våre nordiske naboer. Ifølge SSB handler vi hvert år møbler, interiør og utstyr til hjemmene våre for rundt 30 milliarder. I tillegg kommer selve oppussingen, på opp mot 90 milliarder kroner årlig.

Selvsagt skal man fikse badet om man har lekkasje, men er alt dette nødvendig?

Akkurat som klesbransjen lokker oss med stadig nye trender, spiller interiørindustrien på vår trang til forandring. Nytt kjøkken, nye gardiner, nye møbler – alt selges inn som «må ha»-produkter, selv når det gamle er fullt brukbart.

Det er ikke nok å kjøre elbil og bytte ut fast fashion med omsøm, hvis du samtidig bytter interiørtekstiler hver sesong og skifter ut møblene med nye etter få år.

Å sy om et klesplagg og gi det forlenget bruk er bra. Men river du samtidig ut fullt brukbare gamle vinduer, i stedet for å renovere dem? Hvor ofte trenger du egentlig nytt kjøkken?

Møbler og interiørtekstiler kan også være «fast fashion» og minst like ille.

Ressurser og kjemikalier

Vårt turboforbruk innen oppussing og innredning beslaglegger store ressurser, i form av råvarer, materialer og energi. Møbelindustrien er en av de mest ressurskrevende bransjene vi har.

Produksjon av nye møbler krever store mengder trevirke, metall, plast og kjemikalier. Ifølge FNs miljøprogram står byggenæringen for 39 prosent av verdens CO₂-utslipp, og møbelindustrien inngår i denne sektoren.

Ifølge EU kastes årlig over 10 millioner tonn møbler i medlemslandene. Bare 10 prosent av dette resirkuleres. 90 prosent av brukte møbler ender dermed på deponier eller forbrenningsanlegg.

Mye kunne vært reparert eller gjenbrukt. Og mye burde aldri vært produsert.

Rivning og utskifting av innredning og bygningsdeler er også en stor avfallskilde.

Innredningsbulimi

Mens våre besteforeldre beholdt sine møbler et helt liv, kaster vi fullt brukbare sofaer og spisestuer bare fordi de ikke passer inn i siste trend. Kvalitetsmøbler gis bort gratis eller må kjøres på fyllinga. Bygningsdeler skiftes ut i stedet for å vedlikeholdes eller repareres.

Vi har fått interiørbulimi.

Nordmenn er hjemmekjære, mange har god råd og vi lever i et klima som gjør at vi er mye innendørs. Interiør og innredning handler jo ikke bare om å ha et hyggelig hjem. For mange er det også livsstil og identitet.

Men hvis vi sammenligner oss med influensere med turboforbruk av møbler, interiør og bolig, som har inntekter fra kommersielle samarbeid, er det lett å bli fartsblind.

Skal vi se opp til noen som kaster ut nesten ubrukte møbler til hundretusenvis av kroner, for å følge en ny trend? Trenger vi bytte tema på juledekorasjonene hvert år, eller blir jula like fin med litt mindre bruk og kast?

I en dyrtid med ressursknapphet og økende materialpriser, bør gjenbruk av bolig, møbler og interiør bli den nye normalen.

Fra forbruk til gjenbruk

Dette handler ikke om moralisme, men om å bremse litt – uten å ofre trivsel eller estetikk. Oppussing trenger ikke handle bare om å rive ut og kjøpe nytt. Hus og hjem kan fornyes mer skånsomt, med gjenbruk.

Det er snillere mot lommeboka og like morsomt som å kjøpe nytt. Gamle hus og leiligheter kan få nytt liv og bli komfortable uten å miste sjelen sin.

Et solid gammelt møbel kan med litt stell og reparasjon være et mer unikt blikkfang enn et masseprodusert nytt produkt. Mer bærekraftige valg trenger ikke bety at du gir avkall på estetikk eller funksjonalitet.

Det finnes masse brukt som er edgy og oppleves moderne.

Lettere enn du tror

Etter at jeg kjøpte en 1800-talls fjellgård i Telemark, bestemte jeg meg for å innrede med mest mulig gjenbruk. Jeg begynte å dele små og store prosjekter hvor jeg restaurerer gamle møbler. Responsen viser at mange er interessert, men usikre på hvordan de skal gå fram.

Den gode nyheten er at ferdigheter og teknikker for gjenbruk og enkel restaurering ikke er vanskelige å lære.

Kan du få til en pizzadeig eller legge perfekt contour-sminke, klarer du å friske opp bestemors skjenk. Har du tid til Netflix-maraton, shopping og champagne i London eller spinning klokka sju om morgenen, er det overkommelig å pusse og olje hagebordet, i stedet for å kjøpe nytt.

Hvis pussemaskin, møbelolje, sikling og møbelrensemaskin blir like populært som symaskin, kan solide og vakre møbler som i dag havner på skraphaugen, få mange ekstra tiår.

Terskelen for å gå løs på reparasjon og restaurering selv må ikke bli for høy. Det er utrolig hva man kan lære av en YouTube-video eller på Instagram. Enten du vil fornye frontene på kjøkkenet eller pusse ned og olje salongbordet – kunnskapen er ikke langt unna.

Verktøy man ikke trenger så ofte, kan leies eller kjøpes brukt.

Det du ikke fikser selv, kan du få hjelp med. Håndverkere og verksteder som driver reparasjon og gjenbruk finnes, selv om de burde bli flere.

Mer bærekraftig livsstil innenfor bolig og interiør er ikke bare et miljøtiltak. Det er også en mulighet til å skape mer personlige og levende hjem.

Tar du utfordringen?