«Intens, forfriskende, tung og utmattende»

At dansk-norske slaveskip fraktet rundt 100 000 afrikanske slavegjorte over Atlanteren for å arbeide på plantasjer i Karibia, er ikke en del av vår stolteste historie.

Norge var i union med Danmark på den tiden, og danskenes kolonihistorie i Karibia startet med kong Christian IV.

Men til enhver tid var rundt en tidel av besetningen på de dansk-norske slavefortene ved Gullkysten norske borgere.

Hvordan formidle dette i en teaterforestilling? Kilden teater i Kristiansand har valgt å bruke skyggeteater.

Modig formspråk

Estetisk sett er det et godt valg. Forestillingen er til tider visuelt spektakulær.

Skyggeteaterscenen er pakket inn i et laftet tømmerhus prydet med dragehoder, her spares det ikke på nasjonalromantikken.

Selve spillscenen bruker malte kulisser som skyves inn på scenen fra siden, inspirert av barokkteateret på 1700-tallet. Det er også her skyggeteateret utspiller seg.

De forseggjorte figurene er utformet av kunstneren Håvard Steensen, og i det visuelle uttrykket er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Detaljene i spillet, den presise timingen og de mange mekanismene i scenemaskineriet bakom de laftede tømmerveggene gjør dette til en imponerende teateropplevelse.

Ikke bare er forestillingen modig i sin bruk av skyggeteater som formspråk. Petter Width Kristiansen, som står bak forestillingen, har lagt inn flere passasjer med dvelende scener der publikum får mulighet til å ta inn det de har sett – og reflektere over det.

Den sterkeste av disse dvelende passasjene viser en storm som bygger seg opp. Vinden blir stadig sterkere i lydbildet, og kulissebølgenes bevegelser tiltar i intensitet.

Det er som å være på et skip i storm. Virkningsfullt og ganske flott.

Intens opplevelse

«Kill Devil» er både intens, forfriskende, tung og utmattende. At det ligger et grundig tekstarbeid bak forestillingen, merkes når man ser den.

Likevel oppleves ikke teksten spesielt tilgjengelig for publikum. Det har blant annet å gjøre med utstrakt bruk av tekster skrevet på 1700-tallet – fremført slik de er skrevet.

Det fordrer stor konsentrasjon hos publikum, særlig når tekstene er varierende i fremføringen. Noen ganger mumlende, noen ganger overdøvet av visuelle effekter, og noen ganger virker de uinspirerte.

Det er ikke til å komme bort fra at «Kill Devil» er en form for avansert opplysningsteater, et slags lærestykke.

Det er det ikke noe i veien med, men det gjør opplevelsen i sum ganske intens.

Møt forberedt

Og midt i dette finnes de vakreste scenebilder. Det er en poetisk undertone i forestillingen, selv om den kan fremstå krevende i enkelte passasjer.

Skyggeteateret får menneskene til å fremstå som like i dette formspråket, uavhengig av hvor i verden man har sitt opphav.

Samtidig kunne forestillingen utfordret seg selv på større lokal tilknytning. Slik den er nå, er den blitt en fortelling om Norges deltakelse i slavehandelen. Fortellingen ville blitt mer nær, kanskje også mindre tung, om den kunne vært knyttet tettere til lokale forhold.

Uansett er man litt klokere og litt mer opplyst etter å ha sett «Kill Devil».

Men for å få maksimalt ut av forestillingen, bør man ha lest seg litt opp på tematikken i forkant. Møte forberedt i teateret, rett og slett.