Innvandrerne har høyere rente enn folk flest. Forskjellen utgjør flere tusen kroner.

Visste du at Ali og Fatima betaler flere tusen kroner mer for boliglånet enn Ola og Kari?

Personer med innvandrerbakgrunn betaler mer i rente enn andre. Foto: Svein Erik Furulund

– Det er en betydelig renteforskjell i hva innvandrere og annengenerasjonsinnvandrere betaler i boliglånsrente og renten som betales av de med norskfødte foreldre.

Det sier Endre Jo Reite. Han er en av fire forskere som har skrevet en rapport om diskriminering i rentemarkedet. Reite er også direktør for personmarked i BN Bank.

Innvandrerne betaler cirka 0,2 prosentpoeng mer i rente. For et lån på 2,5 millioner kroner utgjør det 5000 kroner.

– Det utgjør flere tusen kroner i året for de som har et vanlig boliglån.

Ved hjelp av intervjuer og analyser av data fra skattemeldingen og lånesøknader, har de undersøkt lånerenter hos ulike befolkningsgrupper.

Men forskjellen oppstår ikke hos bankrådgiveren som behandler lånet, forteller han.

Gjennom intervjuer fant forskerne ut at digitale kanaler ikke er tilrettelagt for ulike språk, og at kunder ofte får bedre betingelser gjennom digitale kanaler.

– Forskjellen oppstår fordi noen grupper ikke finner frem til de billigste låneproduktene og lånetilbydere, forklarer Reite.

– I tillegg fremstår det som at de i mindre grad forhandler på renten. Kanskje de ikke er like flinke til å prute med banken, legger han til.

Et boliglån på 2,5 millioner kroner koster 5000 kroner mer i året for personer med innvandrerbakgrunn. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Mener bankene bør passe på

Reite mener bankene bør ta større ansvar for at rentesettingen skal være rettferdig.

– For det første kan man jobbe med informasjonstiltak. Man kan jobbe med å forklare innvandrere det norske banksystemet. Men bankene kan også jobbe med å bedre forstå ulikheten i kultur, sier han.

Reite legger til at bankene bør også passe på at du får en riktig rente som reflekterer bankens risiko.

Overrasket over omfanget

Bjørn Erik Thon er likestillings- og diskrimineringsombud. Han sier at ombudet har vært klar over denne problemstillingen, men er likevel overrasket over omfanget.

– Vi får fra tid til annen henvendelser knyttet til dette. Nå kan vi konstatere at problemstillingen er mer utbredt enn det vi var klar over. Selv om årsaken er andre ting enn etnisiteten, så kan vi ikke lukke øynene for det, sier Thon.

– Det å klare seg godt økonomisk er viktig når man kommer til et nytt land. Når man betaler høy rente, så får man også dårlig råd, legger han til.

Bjørn Erik Thon skal nå vurdere forslag til tiltak for å sikre lavere rente til innvandrerne. Foto: Olav Olsen

– Hvilke tiltak er aktuelle for å endre på dette?

– Vi kommer til å gå grundig igjennom rapporten for å se hvordan dette skal følges opp, svarer Thon.

På generelt grunnlag sier han at det er viktig å øke kunnskapsnivået blant innvandrerne.

– Man kan for eksempel hjelpe dem til å forstå bankvesenet, slik at de unngår forbrukslån når de har muligheten til å ta opp lån med pant i bolig. Bedre digitale ferdigheter vil også være til hjelp. Vi forventer også at låneinstitusjonene informerer dem på en måte som gjør det enklere å velge gunstige lånetilbud, sier Thon.

Har fortsatt en vei å gå

Tom Staavi er Informasjonsdirektør i Finans NorgeFinans NorgeArbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for finansnæringen i Norge.

Han skriver i en e-post at rapporten påviser renteforskjeller, men konkluderer entydig med at «forskjellige lånebetingelser ikke skyldes etnisk diskriminering».

– Forklaringene som trekkes frem er arbeidsfordeling og arbeidsmengde. Visse grupper fravelger visse kredittkanaler og språklige forskjeller og digitale ferdigheter, skriver Staavi.

– Hvordan skal dere jobbe for å få slutt på denne praksisen?

– Det næringen særlig kan bidra til, er informasjon og opplæring av låntagere. Dette er noe næringen har jobbet med over tid. Men som rapporten viser, er det fortsatt en vei å gå.

Tom Staavi er Informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: cf-wesenberg

Finans Norge er også opptatt av kursing av de ansatte.

Staavi sier finansnæringen har utdannet om lag 11.000 rådgivere i en egen autorisasjonsordning.

– Hvordan kan den enkelte låntager gå frem for å få bedre rentebetingelser?

– Min oppfordring til kundene er å snakke med bankene. Uansett hvilken bakgrunn man har, hvilken digital kompetanse eller kompetanse i finansielle produkter, er min erfaring at bankene ønsker å bidra for gamle og nye kunder så godt man kan.