Ingebrigtsens store bekymring: – Hvis det smeller, er det for sent

Han overvant problemene forrige vinter. Men Jakob Asserson Ingebrigtsen (24) erkjenner at han ikke har råd til enda en trøblete vinter.

Jakob Ingebrigtsen under lanseringen av dokumentarserien «Ingebrigtsen: Born to run». Foto: Thomas Fure, NTB

Ingebrigtsen innledet året med skadeproblemer og tre-fire måneder der han knapt kunne løpe. Han endte opp med OL-gull på 5000 meter, verdensrekord på 3000 meter, råsterke tider på favorittdistansen 1500 meter – og fikk en brutal realitetssjekk da han avsluttet sesongen med halvmaraton i København.

Så var det rett over på lansering av den nye Prime Video-serien «Ingebrigtsen: Born to run». Nå tar løperfenomenet en fot i bakken og skal bli enda bedre kjent med sin datter Filippa. Så starter forberedelsene til en annerledes VM-sesong.

– Hvordan skal du ta ytterligere steg i utviklingen i 2025?

– Det å ikke bli skadet igjen er førsteprioritet, og det er også det enkleste man kan ta tak i. I fjor slet jeg med en tidligere skade i adduktor (innsiden av låret) fra 2019.

Løperbrødrene Filip, Henrik og Jakob samen med konene Astrid, Liva og Elisabeth. Foto: Thomas Fure, NTB

Har tatt lærdom

Skade avler gjerne nye skader, det fikk Ingebrigtsen erfare da han skulle gjenoppta treningen etter en pause for snaut et år siden.

– Den var mye av grunnen til at jeg fikk en smell i akillesen under opptrening i oktober. Derfor må jeg være flinkere til å holde stimuleringen av kroppen oppe under sesongpausen. Og så må jeg unngå sykdom.

– 2025 blir en spesiell og lang sesong med et VM i midten av september?

– Den er vel ikke så veldig lang. Den er like lang som alle andre.

– Jo, men da kommer det viktigste løpet i VM helt til slutt.

– Jeg er ofte bedre enn alle andre mot slutten av sesongen, fordi jeg ofte har et bedre grunnlag – og det er ingen ulempe. Men igjen, viktigheten av å være gjennomtrent, med en god vinter, ser man mest av i september. Jo lengre sesongen er, desto bedre bør grunnlaget være.

– Du har fått igjen for å bygge kapasitet og grunnlag gjennom mange år?

– Ja, de som har hatt en dårlig vinter, sliter gjerne på tampen.

– Men du hadde en vinter med tre-fire måneder uten løping på grunn av skade?

– Jeg har fått igjen for det jeg har gjort tidligere. Men det kan man ikke gjøre flere ganger.

– Du tåler ikke en trøblete vinter enda en gang?

– Nei, definitivt ikke. Var jeg for eksempel blitt syk i juni eller juli, ville kanskje hele greia rast sammen. Vi er i utgangspunktet flinke til å holde oss på rett side, men hvis det smeller, er det for sent.

– Hvordan skal du greie å unngå sykdom og skader?

– Det er ofte sammensatt. Alle blir syke, det er uunngåelig. På et eller annet tidspunkt bygger det seg opp virus i kroppen, da må man håndtere det. Så lenge man klarer å holde seg til småting, går det bra. Og så har vi fått et bedre system. Vi har runder med grunntrening og øvelser for de spesifikke tingene, som jeg har jobbet mye med det siste året på grunn av skaden i adduktoradduktorIfølge Store Medisinske Leksikon er adduktormusklene en betegnelse som vanligvis brukes om muskulaturen på lårets innside. Til tross for problemene har jeg hatt en positiv fremgang i år, blant annet perset på 1500 meter, som er det viktigste i tillegg til det å ta medalje.

Jakob Ingebrigtsen var totalt utslått etter realitetssjekken under halvmaraton i København. Foto: Martin Sylvest, Ritzau/NTB

– Blir det fortsatt lange høydeopphold i Flagstaff (Arizona) for en småbarnspappa?

– Vi kommer til å gå mer og mer vekk fra Flagstaff på grunn av tidssoner og lang reisevei, Sierra Nevada (Spania) fungerer bedre. Da slipper du endringer på kroppen og den lange reisen, som får konsekvenser for treningen både før og i etterkant. Jeg ser for meg opphold på rundt en måned i Sierra Nevada i november og januar samt et opphold før sesongstart.

– Hva blir det viktigste i vinter?

– Ikke tenke at jeg skal ta igjen det tapte fra forrige vinter. Ikke tenke at jeg skal springe så fort. Ikke gape over for mye. Nå må vi tenke uke etter uke med god trening og kvalitet for det lange og gode grunnlaget. Ikke nødvendigvis springe så fort så mye, men tenke på det som gir utvikling.

– Tenker du allerede nå på alvorlige verdensrekordforsøk neste sommer?

– Jeg ser litt på datoene, det blir jo en litt annerledes sesong med en omstrukturering i Diamond League-programmet. Men jeg er med på 1500 meter i Monaco, og det er den beste plassen å forsøke.

Jakob Ingebrigtsen jublet for OL-gull på 5000 meter i Paris i sommer. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Med så sent VM kan du også få inn en formtopp tidligere?

– Definitivt. Vi pleier ofte å ha en i månedsskiftet juni/juli, og så kommer det gjerne et mesterskap tre–fire uker etter det. Nå har vi enda bedre tid og rekker kanskje to forsøk. Det viktigste for at jeg skal kunne ta rekorden på 1500 meter, er likevel harejobben. Jeg må ha én av de åtte beste i verden til å være hare.

– Da får du bruke vinteren til å ringe rundt til konkurrenter?

– Jeg tror man må finne litt penger, det er ofte det det står på. Tingen er at de ligger bak meg i løpet og så får de en ufattelig bra tid. Så da vil de heller gjøre det. Ingen av dem har lyst, så hva gjør vi da?

– Dersom du frister med 1 million kroner bør det være mulig?

– Ja, da tror jeg de fleste blir med.

– Hvor mye er du villig til å betale av egen lomme?

– Litt av problemet er at du kaster bort de pengene hvis det blir motvind i løpet. For da går det jo ikke. Jeg får bruke høsten og vinteren til å spikre de tingene der. Kanskje et forsøk i Diamond League-stevnet i Paris, kanskje i Monaco i Diamond League. Uten at jeg vil røpe noe, for det er jo ikke spikret. Men jeg vet at de har planer om å tilrettelegge ganske bra.

– Det er 1500 og ikke 5000 meter du går for?

– Absolutt.