Jeg leser i tirsdagens avis at varaordføreren i Lindesnes, Jan Øyvind Åvik, har gitt uttrykk for at det ikke bare er i Trøndelag det settes stengsler for valg av delegater til selve nominasjonsmøtet og valg av kandidater.
Varaordføreren mener at Kristiansand arbeiderparti gjør bruk av samme metode. Han viser til at Cay Nordhaug, som er medlem av Kristiansand arbeiderparti og tillitsvalgt i LO, er vraket som delegat til nominasjonsmøtet.
Mener LO-topp fra Kristiansand blir kneblet
Varaordføreren er ikke alene om disse meningene, om man skal tro det avisen skriver. Tidligere ordfører Kimestad og bystyrerepresentant Fjeldsgaard skal også ha samme oppfatning og de har slett ikke gitt opp kampen.
Jeg forstår veldig godt at det skal kjempes om plassene og at folk fra Lindesnes vil kjempe for sin kandidat, men ikke trekk andre medlemmer av partiet ned på et nivå om at man driver et urent spill. Jeg har fulgt med på innstillingene fra nominasjonskomiteen hele veien og sett hva de innstiller på. Det har vært veldig godt kjent at det har vært delt innstilling på 1.plassen.
Jeg har over lang tid sett hva de to aktuelle kandidatene har representert i partimessig sammenheng og hva de står for. Begge er vel kvalifisert for et slikt verv, men ingen av dem må tro at det kun er de som partiet er avhengig av for å nå en tilfredsstillende oppslutning. Vi er alle avhengig av at vi opptrer ryddig i forhold til de som har stemmerett i partiet og ikke minst i forhold til de som gir oss stemmen sin ved valg. Jeg har stor respekt for Cay Nordhaug som medlem av Arbeiderpartiet og som tillitsvalgt i LO. At han gir uttrykk for at han støtter mindretallets innstilling er greit nok, men hvordan kan det trekkes en konklusjon om at han er forsøkt å «kneble»?
Når et medlemsmøte, i to omganger, med enstemmige vedtak går inn for flertallsinnstillingen så mener jeg at partidemokratiet tilsier at delegatene i et lokalparti følger det vedtaket som medlemmene har gjort. Dersom man alternativt skulle velge det motsatte, altså det å velge delegater med en annen holdning enn medlemsmassen, ville nok mer kunne sammenliknes med Trøndelags metoder. Jeg tillater meg derfor å «rette en pekefinger» som varsel om å vise litt respekt i en prosess som dette». Det påhviler faktisk delegatene et ansvar om å ta på alvor den avgjørelsen medlemmene tok i medlemsmøtet.
For meg har Åvik, med sin vurdering av kandidatene, satt meg i stand til å vurdere på et selvstendig og best mulig grunnlag. Jeg deltok på begge medlemsmøtene i Kristiansand. Jeg så ikke at Cay Nordhaug var på noen av de møtene. To møter hvor han kunne ha fått muligheten til å fortelle mer detaljert om sitt standpunkt i stedet for å bruke Facebook som arena.
Dersom de forannevnte kritikerne av Kristiansand arbeiderpartis handlemåte mener at man skal velge delegater som mer har til hensikt å bryte vedtak fra et medlemsmøte så er det mer sammenlignbart med Trøndelags håndtering og et brudd på god organisasjons-etikk og moral.
Vedtakene fra de lokale partilagene bør være rettesnoren for delegatene og så får vi se hva resultatet blir. Den kritikken som her har kommet fra varaordføreren med flere i Lindesnes er en undergraving av partidemokratiet og jeg skal ha meg frabedt en påstand om at jeg har vært med på å skape stengsler for valg av delegater.