I fengsel måtte han kle seg naken. Innsatte kunne bli bedt om å gå ned i dyp knebøy. Nå gjør den ulovlige praksisen at mannen får han kortere straff.

Han var dømt for drap og voldtekt. I fengsel ble han kroppsvisitert minst 287 ganger. Nå gjør en ulovlig fengselspraksis at mannen får kortere straff.

Mannen ble utsatt for en rekke kroppsvisitasjoner i Ullersmo fengsel. Her sitter mannlig innsatte som soner lange straffer for alvorlig kriminalitet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mannen er dømt til 20 års forvaring for drap, to voldtekter og flere alvorlige vinningsforbrytelser. Da saken ble anket til Høyesterett, reduserte de minstetiden fra 13 år og 4 måneder til 12 år.

Høsten 2022 søkte advokaten hans om å få straffutmålingen i Høyesterett gjenopptatt. For mellom 2015 og 2019 satt mannen i varetekt i Oslo fengsel, før han sonet i Ullersmo fengsel. I denne perioden ble han utsatt for flere hundre kroppsvisitasjoner. Straffegjennomføringsloven åpner for slike undersøkelser.

Forsvareren mente likevel at nakenvisitasjonene var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Etter deres artikkel 3 er det forbudt med umenneskelig og nedverdigende behandling. Mannen ønsket ikke erstatning, men å bli kompensert gjenom ekstra varetektsfradrag.

Saken ble gjenopptatt. I forrige uke ble den behandlet i Høyesterett på ny.

Slik ser ventecellene på Ullersmo ut. Her er sikkerhetsnivået høyt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Brudd på menneskerettighetene

«Kroppsvisitasjon innebærer at den innsatte må kle seg naken for visuell inspeksjon av kroppen, også av intimsonene. Som ledd i inspeksjonen kan den innsatte bli bedt om å gå ned i dyp knebøy», står det i dommen fra Høyesterett.

Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter har norske fengsler i mange år fått kritikk for å drive rutinemessig nakenvisitasjon. Det gjøres blant annet for å sjekke om innsatte prøver å smugle inn narkotika.

Høyesterett har de siste årene slått fast at å gjøre inngripende kroppsvisitasjoner rutinemessig, uten noen overbevisende begrunnelse, er i strid med Grunnloven og et brudd på menneskerettighetene.

I juni fikk tre tidligere innsatte til sammen 240.000 kroner i oppreisning etter å ha blitt utsatt for en rekke kroppsvisitasjoner i Bergen fengsel.

287 kroppsvisitasjoner

På Ullersmo ble den domfelte mannen kroppsvisitert 256 ganger. Først og fremst når han kom inn i fengselet etter avhør eller rettsmøter, men også når han hadde hatt besøk – inkludert besøk av advokaten sin.

Selv mener han at han også ble kroppsvisitert før en fjerdedel av advokatbesøkene, men det er påtalemyndigheten uenig i. I oversikten fra Ullersmo går det frem at mannen ble kroppsvisitert før advokatbesøk 11 ganger.

I Oslo fengsel mener påtalemyndigheten at mannen ble kroppsvisitert 31 ganger: når han kom inn i fengselet og etter å ha vært på besøksrommet. Den domfelte derimot, hevder at han her ble kroppsvisitert over 120 ganger.

For det mente forsvareren at klienten hans burde få et fradrag på 228 dager.

Så hva kom Høyesterett frem til?

Landets øverste domstol ligger på Høyesteretts plass 1 i Oslo sentrum. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Får kortere straff

Ingen av vitnene kjente til at det ble gjort kroppsvisitasjoner før
advokatbesøk i Oslo fengsel. Fengselets rutineskriv la ikke opp til slike sjekker. Høyesterett legger derforpåtalemyndighetens tall til grunn og mener mannen har vært gjennom 31 kroppsvisitasjoner i dette fengselet.

Dommerne lander på at mannen urettmessig ble utsatt for i alt 287 kroppsvisitasjoner.

Det gjør at den forvaringsdømte mannen får kortere straff. Høyesterett gir ham et ekstra fradrag på 144 dager.

Sammen med et fradrag for varetekt og soning av tidligere dommer, blir fradraget 1925 dager.

Fengslene: Sluttet med praksisen i 2020

Mannens forsvarer, Øystein Storrvik, er glad for at flere grunnleggende spørsmål nå er avklart. Både hvilke prinsipper som skal gjelde i beregningen av fradrag, og at det også gjelder for forvaringsdømte.

– Kriminalomsorgen og Oslo fengsel har tatt Høyesteretts avgjørelse til etterretning, skriver Nils Leyell Finstad, fengselsleder Oslo fengsel, til Aftenposten.

Han påpeker at regelverket for kroppsvisitasjon på det aktuelle tidspunktet fulgte av straffegjennomføringsloven, forskrift, retningslinjer og rutiner.

Også assisterende fengselsleder i Romerike fengsel, Marte Bruer-Skarsbø, skriver at de har tatt Høyesteretts avgjørelse til etterretning.

Begge lederne understreker at praksisen med slike rutinemessige kroppsvisitasjoner ble avsluttet i 2020 og erstattet av nye føringer.

– Kroppsvisitasjon krever nå en konkret og individuell vurdering, samt vurdering av forholdsmessighet i hvert enkelt tilfelle, påpeker Nils Leyell Finstad.