I 1974 ble en mann drept på grensen mellom øst- og vest-Berlin. Femti år senere falt dommen.

Historisk dom i Berlin: For første gang er en Stasi-offiser dømt for drap.

80-åringen som ble dømt til ti års fengsel for et drap i 1974, nekter all skyld. Foto: Sebastian Gollnow, AP/NTB

Trebarnsfaren og brannmannen Czeslaw Kukuczka (38) ville til Vesten. Kanskje drømte han om USA. Der hadde han to tanter. Men i 1974 var det å krysse Berlinmuren strengt forbudt og knapt mulig.

Derfor satset polske Kukuczka alt på ett kort. 29. mars oppsøkte han Polens ambassade i Øst-Berlin. Han hevdet å ha en bombe i dokumentmappen.

Slik skulle han tvinge frem utreisen, skriver nyhetssiden til Tagesschau.

Stasi, den beryktede sikkerhetstjenesten i DDR (Øst-Tyskland), ble varslet. De fylte ut utreisepapirer og tok Kukucza med til grenseovergangen ved Bahnhof Friedrichstrasse. Han fikk passere alle kontrollene på stasjonen kalt «Tränenpalast», Tårepalasset. Navnet kom av alle tårene folk fra øst og vest gråt når de måtte skilles. Men like før Kukucza nådde perrongen der togene gikk mot vest, fikk han flere skudd i ryggen.

Blant vitnene var en skoleklasse fra Vest-Berlin.

Her ved grensestasjonen kalt Tränenpalast, Tårepalasset, ble polske Czeslaw Kukucza skutt i ryggen i 1974. Foto: Bundesarchiv/Wikimedia Commons

Få er dømt

Statens sikkerhetstjeneste Stasi skremte og terroriserte folk i DDR i flere tiår. Først da Muren falt i 1989, kunne folk senke skuldrene.

Men overgrepene begått av Stasi er ikke glemt. Manges liv ble ødelagt av mishandling og frykt. Likevel ble ytterst få Stasi-offiserer dømt for forbrytelser i etterkant – og ingen for drap, til tross for at over 140 mennesker ble skutt da de forsøkte å flykte over Berlinmuren.

Dommen felt i Berlin denne uken er dermed historisk. Femti år senere fikk Stasi-offiseren «Manfred N.» ti års fengsel for drapet på Czeslaw Kukuczka.

– Som i en dårlig film

To av skoleelevene som den gang så drapet, vitnet i rettssalen i Berlin, nå 65 år gamle. De fortalte om en mann i mørk frakk, mørke briller og en pistol i hånden. Han dukket brått opp bak Kukucza, skjøt og Kukuzca falt om. Umiddelbart ble åstedet sperret med skjermer som hindret innsyn. – Som i en dårlig film, sa en av elevene.

Drapsmannen kalles bare «Manfred N.» i tysk presse. Han er i dag 80 år gammel og lever et vanlig liv nær Leipzig.

I 1974 fikk «Manfred N.» ordre fra Stasi-ministeren Bruno Beater om å ta Kukucza med til grensen og «uskadeliggjøre» ham. De viktigste bevisene mot drapsmannen kommer fra historiske dokumenter funnet i Stasi-arkivet.

«Manfred N.» nekter all skyld og ytret seg ikke i retten.

Disse sekkene var fylt med dokumenter makulert av Stasi. Siden er strimlene møysommelig puslet sammen. Her skal bevis mot «Manfred N.» ha dukket opp. Foto: Fabrisio Bensch, REUTERS/NTB

Drapsmannen fikk fortjenesteorden

Tre ganger tidligere er det åpnet etterforskning av drapet på grenseovergangen. Da ble tilstrekkelige bevis ikke funnet.

Men i 2016 ble nye dokumenter funnet i Stasi-arkivet. Antagelig handler det om dokumenter Stasi selv makulerte og som siden er blitt møysommelig puslet sammen igjen, ifølge Tagesschau.

Fart i sakene ble det likevel først i 2022. Da ba polske statsadvokater om utlevering av «Manfred N.». I utgangspunktet var saken da foreldet, men etterforskerne i Berlin oppgraderte forbrytelsen til overlagt drap. Overlagt drap foreldes aldri.

Vesentlig for rettssaken var en intern rapport fra Stasi-obersten Willi Damm. Han ledet aksjonen mot Kukuczak etter at han dukket opp i den polske ambassaden.

Her står blant annet: «Kamerat overløytnant N fikk den 29.3.1974 i oppdrag å personlig avverge et terroristisk angrep på DDRs statsgrense. Kamerat overløytnant N. løste denne oppgaven diskret, modig og besluttsomt. Ved bruk av skytevåpen kunne terroristen bli uskadeliggjort.»

Dessuten fikk både «Manfred N.» og 11 andre menn involvert i operasjonen en fortjenesteorden for innsatsen for «folk og fedreland».

Stasi etterlot seg 111 kilometer med mapper. Mengden av informasjon har gjort det vanskelig å finne frem til konkrete bevis mot Stasi-medarbeidere. Foto: Arnd Wiegmann, Reuters/NTB

– Nådeløst utført

I dommerens begrunnelse påpekes det at ugjerningen ikke var personlig motivert: Drapet var planlagt av Stasi. Men den tiltalte utførte drapet «nådeløst».

«Manfred N.» har anket dommen, skriver nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Under 100 tidligere Stasi-medarbeidere er dømt for sine forbrytelser. De fleste av dem bare med bøter eller betinget fengsel. Siden år 2000 har det knapt vært rettssaker.

Det er flere årsaker til at så få er stilt til ansvar:

• Juridisk sett har det vært vanskelig å bruke de nåværende tyske lovene for å straffe forbrytelser begått i et land med andre lover. Mange av overgrepene stred ikke mot lovene i DDR.
• Slike rettssaker er svært krevende. Det har variert hvor mye kunnskap om Stasi og Stasi-arkivene som har vært tilgjengelig. Ikke alle delstater har tatt dette like alvorlig, skriver Det tyske nasjonalarkivet på nettet.
• Mange av forbrytelsene var foreldet allerede da Muren falt i 1989. Dommen mot Manfred N. er antagelig den aller siste, skriver ukeavisen Die Zeit.

Hadde Czeslaw Kukuczka virkelig en bombe i dokumentmappen? Nei, der lå bare en whiskyflaske og en gammel barbermaskin.