Hvorfor så desillusjonert, Graver?

Den britiske regjeringen har erkjent at tillatelsen til oljefeltet Rosebank var ulovlig. Bildet: Greenpeace demonstrerte mot Rosebank i fjor. Foto: Javad Parsa, NTB

I Aftenposten 29. januar skriver professor Hans Petter Graver at Greenpeace og Natur og Ungdom har rett i vårt søksmål om utbygging av tre oljefelt, men at domstolene ikke vil tørre å dømme i tråd med loven.

Det siste er en oppsiktsvekkende påstand. Den er heldigvis gal.

For det første har domstolene allerede gitt oss medhold. Høyesterett fant i 2020 at klimaeffekten av olje må konsekvensutredes før staten kan godkjenne utvinning. Oslo tingrett viste til dette da den kjente tre oljefelt ugyldig i 2024 og midlertidig forbød videre utbygging og drift. Og selv om lagmannsretten siden opphevet forbudet, har Høyesterett løftet vår anke til muntlig behandling. Det er altså ikke gitt at staten vinner frem.

For det andre har utenlandske domstoler sluttet seg til norske domstoler. Britisk høyesterett siterte Oslo tingrett da den kom til samme resultat i fjor. Dommen følges nå av den britiske regjeringen: Blant annet dropper den en ny kullgruve. Og den har erkjent at tillatelsen til oljefeltet Rosebank var ulovlig. Da Equinor forsvarte tillatelsen i skotsk rett, tapte de så det sang.

Det er heller ikke riktig at Equinor lett får tillatelsen tilbake. Equinor må nå vise hvilke konsekvenser oljen vil ha for klimaet. Hvor mange mennesker vil dø i hetebølger? Hvor mange barn vil utsettes for farlig ekstremvær? Britenes energiminister har kalt Rosebank «climate vandalism». Det er ikke gitt at britene tillater det.

Alt dette gir grunn til optimisme. Selvfølgelig vinner riktige tolkninger av loven frem. Det er hele poenget i et regelstyrt demokrati.

Frode Pleym, leder i Greenpeace og Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom