Hvorfor lar en styrtrik stat kommuner og fylkeskommuner slite i sin fattigdom?

De driver barnehager, skoler, aldershjem, kulturinstitusjoner og videregående skoler. Og de fleste er dem er lutfattige. Og har store problemer med å gi sine innbyggere de velferdstjenester de har krav på.

Situasjonen for kommuner og fylker har forverret seg de siste årene. Pga. pandemien, rentehopp, inflasjon, færre elever og stadig flere gamle. De fleste politikere mener at kommuner og fylkeskommuner må omstille seg til den nye tid. Kommuner og fylkeskommuner må effektiviseres. Få mer ut av hver ansatt og hver krone.

Det sentrale spørsmålet er selvsagt hvorfor en styrtrik stat lar kommuner og fylkeskommuner slite i sin fattigdom? Hvorfor må gamle syke dø i kø for plass på sykehjem? Eller alene i omsorgsboliger? Hvorfor må barn demonstrere i gatene mot nedleggelse av skolene deres? Hvorfor får ikke våre ungdommer fortsette på den videregående skolen de har begynt på?

Årsaken til at regjeringen ikke vil ut med mer penger, er frykten for nedgang i kronekursen og økende inflasjon. For å forhindre dette, ble Handlingsregelen innført. Staten får ikke bruke mer enn 3% av overskuddet til Oljefondet. Og det har blitt de fleste norske politikers mantra. Når sparingemanien skal forklares, så er det så lett å komme med den samme regla: Vi må holde oss til Handlingsregelen. Hvis ikke går inflasjonen til himmels, kronekursen går til helvete og rentene løper løpsk.

Men Handlingsregelen er ikke risset i stein. Av gudene. Den er skapt av økonomer. Og den må ha legitimitet i folket. Og den må være troverdig. Men det er den ikke lenger. For økonomi er ingen eksakt vitenskap.

Ved enhver krise så tyter meningsbærende økonomer fram fra hver eneste økonomibastion. Og dommedagsprofetiene kommer som perler på en snor.

Og fremst i løypa er NHO som har spådd uopprettelige negative konsekvenser av Norges nei til EF i 1972, Norges nei til EU i 1994 og finanskrisen i 2008. NHO har også den årlige katastrofevarslingen i forbindelse med lønnsoppgjøret. Alt vil bare bli verre. Og det onde vil vare evig. Hvis ikke NHO får det som de vil.

Norge var det landet som ville bli rammet verst av pandemien fordi vår økonomi er så avhengig av olja. Fortalt økonomene oss. Men det motsatte skjedde. i 2021 fikk vi den høyeste veksten i nominelt BNP på flere tiår, sier seksjonssjef i SSB, Pål Sletten.

Bensinprisen og Norges Banks styringsrente er økonomene spesialister på. Tror de. Der de tipper med bind for øynene.

Økonomi er ingen eksakt vitenskap. Det er heller ikke pedagogikk. På 1970-tallet ble det bygget nye videregående skoler over hele landet. Da var mantraet Skoler til folket. Små skoler, med færre elever i klassene enn de vanlige 30. Å si hvor store skolene bør være, hvor mange elever det bør være i hver klasse for at de skal være bærekraftige, og pedagogisk riktige, er som å spå været på julaften. Det er en politisk beslutning. Og nå er de skolene som var framtida på 70-tallet, borte eller snart borte.

Som Åmli vgs. Og Valle vgs.

Nå trengs det olje-penger for å forhindre at enda flere gutter faller fra i videregående skole. Og blir Navere. Det trengs mer penger for å sørge for at ikke enda flere eldre blir liggende døde i ukesvis i sine «bo-hjemme-lengst-mulig-hjem» For at veier skal utbedres. Og for at ferjene skal gå. Økonomisk og pedagogisk sett så er det mulig. Det er bare å finne rett økonom og pedagog.