Hvordan stenge ute valgets vinner? Her er taktikken for å fryse ut ytre høyre.

Her er taktikken motstandere legger for å fryse ut Alternativ for Tyskland.

Leder for AfD i delstaten Thüringen, Björn Höcke, er en av de mest ekstreme i partiet. En domstol har avgjort at det er greit å kalle ham nazist. Han er toppkandidat ved delstatsvalget. Foto: Thomas Escritt, Reuters / NTB

Ingen personlige samtaler, aldri være dus, bare kommunisere på møter og unngå å håndhilse. Slik instruer et parti sine representanter om hvordan de skal møte folk fra det sterkt innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD).

I mange land diskuteres det samme. Hvordan bør andre politikere møte ytre høyres vekst?

Her hjemme skryter vi gjerne av egen strategi: Fremskrittspartiet var en gang utenfor, men modererte seg og er forlengst et vanlig parti.

I Sverige har Sverigedemokraterna fått en tå innenfor. I Østerrike slapp høyrepopulistene i FPÖ inn i regjering allerede i 1999. I høstens valg ligger de an til å bli største parti.

I Frankrike er strategien annerledes. Der forsøker alle andre å holde Marine le Pens Nasjonal samling utenfor. Det ligner på tysk politikks strategi mot Alternativ for Tyskland (AfD).

Men det er en vesentlig forskjell: AfD er ifølge myndighetene og domstolene mistenkt for høyreekstremisme. Marine le Pen vil være mer moderat. Derfor har hun unngått å la seg fotografere sammen med AfDs leder Alice Weidel.

For noen år siden trodde mange at AfD ville bli et mer borgerlig og moderat parti.

I stedet er partiet blitt mer radikalt.

Blir overvåket

I mai kom en dom som godkjente at sikkerhetsmyndigheter klassifiserer det nasjonale partiet som «mistenkt for høyreekstremisme». Det betyr at AfD kan overvåkes, også gjennom infiltrering. Dommen begrunnes blant annet med diskriminering av mennesker med innvandringsbakgrunn. Dessuten regnes partiet som demokratifiendtlig.

I delstatene Sachsen og Thüringen, som skal gå til urnene søndag, er partiet klassifisert som «sikkert høyreekstremt».

I Thüringen er AfDs oppslutning på 30 prosent, langt over de andre partiene. AfDs partileder i delstaten, Björn Höcke, er velkjent for sine kontroversielle uttalelser. To ganger er han dømt for å ha brukt et ulovlig nazislagord i taler.

AfDs leder i Thüringen, Björn Höcke, stopper for en selfie under et valgkamparrangement 20. august. Foto: Karina Hessland, Reuters/NTB

De fleste i Thüringen stemmer ikke AfD. Her fra en protest mot partiet Saalfeld. Foto: Bodo Schackow, AP / NTB

Et naziparti

Mange tyskere regner AfD som et naziparti og mener det burde forbys. For politikere flest er det helt utenkelig å samarbeide.

Men at sikkerhetsmyndighetene kategoriserer parti som ekstremt, avskrekker ikke partiets velgere. I tre kommende delstatsvalg kan AfD bli størst, viser meningsmålinger.

Så lenge AfD var små, var det enkelt å isolere dem. Nasjonalt er de riktignok det nest største partiet nå. Men de får likevel ikke mer enn rundt 15 prosents oppslutning. Da går det greit å opprettholde «brannmuren» mot AfD.

Krever fred i Ukraina

Innvandringsmotstand er AfDs største sak. Nå settes temaet høyere på dagsordenen. Knivangrepet i Solingen 24. august preger hele Tyskland. Tre ble drept og flere skadet. En syrisk mann er mistenkt. Han skal være knyttet til terrorgruppen IS. Etter å ha fått avslag på asylsøknaden, gikk han under jorden.

Men «fredssaken» er også en stor del av den politiske debatten i Sachsen og Thüringen. «Krig er dritt» roper en valgplakat fra et mindre parti. AfD byr på plakater med fredsduer på.

«Beskytt freden» er budskapet fra AfD. Også andre har motstanden mot våpenlevering til Ukraina høyt på dagsordenen. Foto: Ingrid Brekke

Her får de skarp konkurranse fra et nytt venstreparti. Bündnis Sarha Wagenknecht (BSW) kan bli kongemakere, altså avgjøre hvem som skal regjere.

Begge fløypartiene er mot våpenstøtte til Ukraina. De vil ha fred nå, de vil ha diplomatiske samtaler nå. Tyskland bør ikke blande seg i krigen i det hele tatt. Slik lyder budskapet.

Delstatene har ingen direkte makt over utenrikspolitikken. Men skulle såkalte russlandsvenner havne i en delstatsregjering, er det et sterkt signal.

Sprekker i muren

Ifølge Der Spiegel er brannmuren snart en ruin. De viser til at CDU-representanter på flere små steder må ha støttet AfD slik at representanter har fått viktige posisjoner.

Slike valg er alltid hemmelige, men at AfD har fått flere stemmer enn sine egne, er et klart hull i brannmuren. Da er CDU den første mistenkte.

Kristeligdemokratene sliter

Kristeligdemokratenes partiledelse krever ikke bare avstand til AfD, men også til venstrepartiet Die Linke. Det er upopulært hos enkelte lokale avdelinger, som ser det som et diktat fra Berlin. De synes dessuten at det i praktisk blir for vanskelig å opprettholde brannmuren.

Mange synes ikke de praktiske problemene med å opprettholde brannmuren tas på alvor. For eksempel sier en CDU-politiker fra Mecklenburg Vorpommern til Der Spiegel at han ikke er noen venn av AfD. Men han er heller ingen tilhenger av brannmuren. – Jeg liker ikke at vi blir styrt ovenfra.

Michael Kretschmer (til høyre) er statsminister i Sachsen. Hans kristeligdemokratiske parti ligger likt med AfD på meningsmålingene før valget 1. september. Her har han besøk av partileder Friedrich Merz. Foto: Karina Hessland, Reuters / NTB