Hvor skal fritidsbåtene fortøye?

Kristiansands særpreg og egenart har til alle tider vært preget av transport- og næringsaktivitet langs kysten. Sjøen var fortidens veier som bandt byene sammen.

Den indre byfjorden har helt frem til nyere tid vært fylt med aktivitet, og for kystbefolkningen har det vært en selvfølge at det var fortøyningsplasser i byen. Det ble sett på som en hevdvunnen rett.

Det er grunn til bekymring. I dag er det tilnærmet tomt for småbåttrafikk på byfjorden.

Transportøkonomisk institutt er klar på at dyr- eller mangelfull parkering er et av de mest effektive virkemidlene for å få folk til å bruke mindre bil. Dette gjelder i enda større grad når man skal bruke båt som transportmiddel. Er man ikke sikker på at man finner fortøyningsplass på ankomststedet, eller at denne er dyr eller krever manøvrering på en tidkrevende betalingsapp, så er det for de fleste uaktuelt å bruke båt dit.

I området ved Fiskebrygga er det Kristiansand Havn som styrer avgiftspolitikken, og de tar avgift av båtfolket kun ved overnatting. Det har medført at det sommerstid er et yrende båtliv i området og litt båtliv på høsten og vårparten. Det er all grunn til å tro at dette aktive båtlivet er en medvirkende årsak til at Tripadvisor har nettopp Fiskebrygga som førstevalg av severdigheter man bør få med seg i Kristiansand.

Områdene der byen møter havet har sterk tiltrekningskraft på så vel turister som lokalbefolkningen.

Gjestehavna er styrt av Kristiansand kommune, og har avgift for fortøyning også for korttidsopphold; sommerstid kr 95 for dagsbesøk på 4 timer, og 45 kr vinterstid, som må betales via en app. Da er det ikke rart at denne delen av havna i all hovedsak ikke brukes av andre enn tilreisende båtfolk som skal overnatte.

Det er grunn til bekymring for hva som vil skje med havneavgiftene rundt Fiskebrygga og Lagmannsholmen når Kristiansand Havn flytter til Vige. I verste fall kan innføring av avgifter her strupe tilstrømningen av lokale fritidsbåter.

Det er anlagt flere private båthavner i Kristiansand de siste årene. Det er underlig at det i godkjennelsen av dem ikke er stilt noen krav om tilgjengelige gjesteplasser for besøkende.

Ved Amalienborg Brygge på Lumber der det er anlagt en båthavn med 165 båtplasser, fins det ingen gjesteplasser. Båthavna er avstengt med gjerde og låst port og er utilgjengelig for andre enn båtplasseierne. Det er verken mulig å besøke beboerne sjøveien, eller å sette folk i land.

Kontrasten er stor til boligprosjektet Vraget på Flekkerøya der man har satt av godt med gjesteplasser.

Nasjonal båtlivsundersøkelse fra 2023 viste en stor vekst i antall fritidsbåter, og at Agder er den regionen i landet som har flest, hvor 34% av husstandene eier båt.

Økonomisk skaper båtparken store inntekter. Bare til mat og bevertning bruker båtfolket i underkant av en milliard kroner årlig. Trekker man båtfolket nærmere inn i byen, slik de gjør i Grimstad og Risør, skaper man ikke bare mer liv og røre, man bidrar også til inntekter til det lokale næringslivet.

Flere tiltak har de siste årene bidratt til en positiv utvikling.

Skjærgårdstjenesten gjør en formidabel jobb med å lage brygger, tømme toaletter, slå plener og rydde søppel. Søgne dykkerklubb er forbilledlige mht. å rydde marint søppel. Bragdøya kystlag har vært en pådriver i å holde gamle båttradisjoner i hevd, drive badebåt og ha sjørelaterte aktiviteter for barn og voksne. Privatpersoner har også finansiert en fritt tilgjengelig båthavn på Kjevik.

Vi trenger politikere som legger til rette for elektriske ferjer mellom bydelene, som sørger for at utbyggere av private og offentlige båthavner har øremerkede gjesteplasser for korttidsopphold, at næringsvirksomhet i skjærgården får nok byggeplass og for at Fiskebrygga og gjestehavna har gratis fortøyningsplasser for korttidsopphold.

Vi trenger politikere som forstår viktigheten av å utnytte Kristiansands særegne fortrinn, møtet med havet, til berikelse for både lokalbefolkningen og reiselivsnæringen.