Hetebølgen som ga Norge, Sverige og Finland temperaturer rundt 30 grader i halve juli, kunne ikke skjedd uten klimaendringer, ifølge forskere.
Publisert: 14.08.2025 02:40
Kortversjonen
- En intens hetebølge med temperaturer over 30 grader rammet Norge, Sverige og Finland siste halvdel av juli.
- Forskere sier at klimaendringer gjorde hetebølgen 2 grader varmere og minst ti ganger mer sannsynlig enn den ville vært uten global oppvarming.
- En hetebølge av et slikt omfang ville vært usannsynlig uten global oppvarming, ifølge World Weather Attribution.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– Denne hetebølgen var nådeløs. To uker med temperaturer over 30 grader i denne regionen er uvanlig og selvfølgelig veldig bekymringsfullt, sier Clair Barnes ved Imperial College i London i en pressemelding.
Syden-stemningen i Norge, Sverige og Finland i juli har vakt oppsikt langt ut over hjemmeferierende skandinaver som ble tatt på sengen av tropevarmen.
Norge hadde den varmeste 14-dagersperioden noensinne 12.–25. juli. I Finland ble det målt 22 dager på rad med temperaturer over 30 grader. Det har aldri skjedd før.
Dag etter dag med temperaturer rundt 30-tallet og badetemperaturer godt over 20-tallet ble møtt med skrekkblandet fryd – for slikt er jo ikke vanlig kost?
2 grader varmere
Nei, konkluderer en gruppe klimaforskere fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA.
Forskerfellesskapet World Weather Attribution har gjort en såkalt hurtig-attribusjonsstudie for å undersøke i hvilken grad klimaendringer påvirket sommerens hetebølge.
Her er hva de fant:
- Klimaendringer gjorde hetebølgen rundt 2 grader varmere enn den ville vært uten dagens globale oppvarming på 1,3 graderoppvarming på 1,3 graderGjennomsnittstemperaturen på kloden er nå 1,3 grader varmere enn i førindustriell tid, altså tiden før menneskene begynte å brenne olje, gass og kull, som fører til store CO2-utslipp. .
- Uten oppvarmingen ville det vært usannsynlig med en hetebølge med temperaturer og varighet som denne.
- Oppvarmingen gjorde hetebølgen minst ti ganger mer sannsynlig.
- Selv med dagens oppvarming på 1,3 grader, vil en hetebølge av dette omfanget være sjelden kost og kun inntreffe omtrent hvert 50. år.
– Det som var spesielt, var at det var varmt over et så stort område, over så lang tid – hele 13 dager, sier klimaforsker Amalie Skålevåg ved Meteorologisk institutt, som bidro til hurtigstudien.
Dobbelt så sannsynlig
Hetebølgen hadde mange likhetstrekk med en tilsvarende varmeperiode i 2018. Da var den globale oppvarmingen på 1,1 grader, altså 0,2 grader mindre enn i dag.
Forskerne undersøkte også hva temperturøkningen disse siste årene har gjort med sannsynligheten for en slik hetebølge.
– Det er en tilsynelatende liten økning i global temperatur, men bare dette har gjort at hetebølger som den vi hadde i juli, er blitt nesten dobbelt så sannsynlig. Det viser at endringene skjer ganske raskt, sier Skålevåg.
– Denne trenden kommer til å fortsette hvis vi ikke slutter med å fylle opp atmosfæren med planetvarmende gasser, sier Barnes.
Hetebølgen traff midt i fellesferien og bød på gode muligheter for mange til å bade og kose seg i varmen.
Men selv om maksimumstemperaturene under hetebølgen her lå på 30-tallet, og ikke 40-tallet, som lenger sør i Europa, kan også denne varmen by på utfordringer.
Reinsdyr på ville veier
For noen betyr det krevende arbeidsforhold, søvnløse netter, og spesielt sårbare grupper som eldre og syke får en økt helserisiko, sier Skålevåg.
Nordiske bygg er konstruert for å holde på varmen om vinteren, ikke for å holde den ute om sommeren. Derfor er vi også strukturelt dårligere forberedt på heten enn i Sør-Europa.
Den langvarige heten fikk også konsekvenser for naturen. Lite nedbør førte til flere skogbranner både i Sverige og Finland. Det ble rapportert om økt algeoppblomstring i varmen.
Flere steder trakk reinsdyr inn i urbane strøk eller oppsøkte veier og tunneler, trolig for å kjøle seg ned eller unngå innsekter.
Ikke overraskende, men spesielt
– Selv var jeg ved sjøen og hadde mulighet til å bade og kjøle meg ned. Så rent personlig var jeg blant dem som opplevde dette mest som deilig sommervarme, sier Skålevåg.
– Men gjør det deg bekymret?
– Ja, det er en litt rar og tosidig sak. Med et faglig, analytisk blikk er dette som ventet, og ikke overraskende i det hele tatt. Det er som varslet. Men selv for meg føles det mer spesielt å kjenne det på kroppen, sier hun.