De som drikker mest, kommer til å tjene mest

Jeg intervjuet en ung mann som sa: «Du kjenner ikke en kompis ordentlig før du har drukket deg full sammen med ham», skriver Willy Pedersen. Foto: Torstein Bøe, NTB

Alkoholen har store skadevirkninger. Men den gir også gleder. Det snakker vi for lite om.

Jeg intervjuet Amalie og forteller om henne i den nye boken min, «Rusmidlenes skjønnhet og smerte». Hun var usikker og trodde andre ungdommer var sosialt tryggere enn henne selv.

Første gang hun drakk seg full, hadde hun akkurat begynt på videregående skole. Hun kjente ingen fra før, men hele klassen ble invitert med på hyttetur. Hun gruet seg, men det ble en suksess:

«Da vi kom frem, handlet vi øl. Det ble masse tull med falsk leg og sånt. Bord i hagen, grilling og alle ble fulle. Vi ble sveiset sammen. Da vi kom tilbake på skolen, var jeg midt i flokken.»

Alkohol var en trylledrikk, sa Amalie, og hun husket opplevelsen med takknemlighet flere år senere.

Hvordan kunne alkoholen bli så viktig? Forskere har pekt på tre mekanismer.

Slipper hemninger

• Mange slipper hemninger, pusher grenser og viser ellers skjulte sider av seg selv.
• Dette kan bidra til tydeligere identitet. Du tør å være «deg selv».
• Det gjør det lettere å knytte vennskapsbånd. Det som skjer i fylla, gir nok å snakke om.

I en annen studie undersøkte vi hvor mange ungdommer midt i tenårene som hadde hatt positive opplevelser knyttet til alkohol det siste året.

Over halvparten mente de ble morsommere, og nesten like mange mente at de klarte å gi bedre uttrykk for følelser. Vi delte utvalget i grupper med lavt, moderat og høyt konsum.

De som oftest hadde vært fulle, hadde også opplevd flest alkoholrelaterte gleder. Selv de som rapporterte flest problemer med alkohol, som blackout og slåssing i fylla, hadde også opplevd mye glede knyttet til bruken.

Alkohol funker og hører med, også i voksne aldersklasser. Å feire nyttårsaften uten å starte med noen glass «bobler» eller å invitere gjester til lammestek uten å servere en god rødvin vil ofte kreve begrunnelser. Alkoholfritt kan bli oppfattet som pussig og eksentrisk i mange miljøer.

Høy utdanning og høyere lønn

I en annen, såkalt longitudinell, studie fulgte vi et utvalg fra den vanlige befolkningen fra de var i tenårene og inn i godt voksent liv.

Hvordan går det med dem som ofte drikker seg beruset fra de er i slutten av tenårene og gjennom de formende tjueårene? spurte vi. Funnene var overraskende: Rett nok gikk det dårlig med en del. Men samlet sett endte de opp med høyere utdanning og lønn enn gjennomsnittet og med lavere andel sosialhjelp og trygdeytelser. Vi prøvde statistisk å justere for alt annet vi visste om dem, men sammenhengen holdt seg.

Antagelig skyldes det at bruken av alkohol er akseptert blant unge voksne i de fleste miljøer. Det er greit å bli litt full, og det kan svekke den sosiale kontrollen «passe mye». Festene blir morsommere, samtalene mer åpne. Det var det samme som skjedde på Amalies klassetur.

Innlemmes lettere i studentmiljøet

Det har vært mye alkohol blant studentene ved mange universiteter. Dersom du drikker, kan du lettere innlemmes i studentmiljøet. Avhold kan bremse. Andre studier viser at vin til middagen og drinker kan være nyttig i næringslivet når ledere møter kolleger og gjør avtaler.

Jeg intervjuet en ung mann som sa: «Du kjenner ikke en kompis ordentlig før du har drukket deg full sammen med ham.»

Den klassiske sosiologiske studien Drinking Behavior in Small Groups av den finske forskeren Kettil Bruun hviler på dette poenget: Arbeidere møttes om kvelden og drakk. Da åpnet de seg og fortalte om ting som var private og fortrolige. De som aldri drakk, åpnet seg ikke på samme måte og oppnådde ikke den intimiteten de andre hadde seg imellom. Tvert imot kunne de oppleves som litt mistenkelige typer, nesten som en slags spioner.

Alkoholrusen kan få oss til å «senke guarden», og det kan være nyttig på mange områder i livet.

Store skader, men også kreativitet

Bruken av alkohol har en svimlende kostnadskonto, som trafikkulykker, vold og festovergrep. Risikoen øker for leversykdommer, hjerte- og karlidelser, demens, kreftlidelser og depresjon. Det er ingen nedre grense for «sikker bruk», og risikoen øker med konsumets omfang.

Problemet, som det er så krevende å håndtere, i politikken og for hver enkelt av oss, er at bruken også kommer med så mange gleder og fordeler. De fleste har opplevd alkoholens skader i vennekrets og familie, men vi kjenner de lyse sidene best – øl og vin med venner i festlig lag, et glass hvitvin på balkongen etter en strevsom dag på jobben.

Alkoholrusen kan få oss til å «senke guarden», og det kan være nyttig på mange områder i livet, skriver Willy Pedersen. Foto: Trygve Indrelid

Alkohol kan gjøre oss mer kreative, hevder Edward Slingerland i boken «Drunk: How we sipped, danced and stumbeled our way to civilization». Han starter med bryllupet i Kana i Galilea. Vertskapet hadde gått tomme for vin, og det var pinlig. Men det sto noen vannkar der. Jesus sa: Fyll karene med vann. Da kjøkemesteren sjekket, var vannet blitt til vin, og den var bedre enn den vinen gjestene så langt hadde fått. Det var det første underet Jesus gjorde.

For Slingerland gir det god mening at Jesus startet her. Alkoholens kraft var godt kjent i Galilea og andre land på denne tiden. Han viser at alkohol i en rekke kulturer er blitt tillagt hellige egenskaper. I Mexico drakk de pulque, en gjæret agavesaft som ble kalt «Jomfru Marias melk».

Alkohol var viktig for vikingene, i antikkens Hellas og i Romerriket.

Slingerland trekker på arkeologi, historie, nevrovitenskap og sosiologi og prøver å dokumentere at alkohol kan gjøre oss mer kreative. Her ligger rett og slett ett av våre evolusjonære fortrinn, påstår han. Med alkohol kan vi bygge tillit og frigjøre fantasi.

Vi visste det allerede i steinalderen, og vi brygget øl før vi begynte å bake brød. Han legger ikke skjul på alkoholens enorme skader, men peker samtidig på at alkohol åpner for lekenhet og fellesskap.

Holder argumentene? Boken ble i alle fall rost opp i skyene, også av spesialister fra de mange vitenskapelige disiplinene han trekker veksler på.

Det vi alle vet

Jeg har forsket på rus i mange tiår og lest flere tusen vitenskapelige artikler. Få handler om gledene ved rusen, om hvordan alkoholen bidrar til at festen tar av eller til de fortrolige samtalene med nære venner.

Dessuten viser jeg i boken min hvordan mye alkohol ikke bare kan øke risikoen for seksuelle overgrep, men også åpne for flørt og sex og minneverdige erotiske erfaringer.

Det er pussig at rusmidlenes søte sider er så lite til stede i forskningen og i de mange stortingsmeldingene og offentlige utredningene om rus. Egentlig er jo poengene mine i denne kronikken nokså trivielle. Vi vet jo alle mye om dette: Vi opplever det jo rundt oss hele tiden.