Hvis Ukraina går med på å gi fra seg land, har det fremdeles et kort på hånden

Den russiske aggresjonen mot Ukraina er i klar strid med folkeretten, skriver Geir Ulfstein. På bildet: Markering på Den røde plass i 2024 på 10-årsdagen for Russlands anneksjon av Krym. Foto: Reuters, NTB

Selv om Ukraina skulle godta en landavståelse, har det fremdeles et kort på hånden.

Det pågår konsultasjoner om en våpenstillstand mellom Russland og Ukraina. En våpenstillstand er uansett bare første steg på veien mot en endelig fredsavtale mellom de to landene. Et grunnleggende problem for en fredsavtale er de russiske ambisjonene om å beholde Krym og store deler av Øst-Ukraina.

Ikke folkerettslig bindende

Dette har så langt vært uakseptabelt for Ukraina. Men selv om Ukraina skulle godta en landavståelse, har det fremdeles et kort på hånden: En slik avtale vil ikke være folkerettslig bindende.

Den russiske aggresjonen mot Ukraina er i klar strid med folkeretten. Folkeretten har i tillegg effektivisert forbudet mot bruk av militær makt mot andre stater ved at slik maktbruk ikke kan gi grunnlag for anneksjon av de okkuperte områdene. Disse områdene kan altså ikke gjøres til del av angriperstaten. Spørsmålet er om Russlands ulovlige anneksjon kan repareres ved at Ukraina samtykker i overføring av deler av sitt territorium gjennom en fredsavtale.

De fleste lands rettssystemer avviser gyldigheten av avtaler inngått under tvang. Dette er også tilfellet i folkeretten. Wien-konvensjonen om traktatretten fastsetter uttrykkelig at en internasjonal avtale er ugyldig dersom den er inngått som følge av brudd på det folkerettslige maktforbudet.

Ingen skal tjene på ulovlig maktbruk

Det kan riktignok innvendes at dette kan medføre at kriger ikke kan avsluttes, siden det blir umulig å inngå en gyldig fredsavtale. Men poenget med bestemmelsen er at ingen skal tjene på ulovlig maktbruk. I forholdet mellom Russland og Ukraina vil det være åpenbart at en eventuell landavståelse er en direkte følge av den russiske aggresjonen, og dermed ugyldig.

Dette forhindrer ikke at landene inngår en politisk avtale uten rettslig status. Dersom den russiske trusselen en gang i fremtiden opphører, kan det også inngås en rettslig bindende avtale om grenselinjer.

Russland kan ikke behandle de ulovlig okkuperte områdene som russiske, selv om Ukraina i en fredsavtale har godtatt at områdene skal overføres. Russisk myndighet i de besatte områder begrenses av den folkerettslige okkupasjonsretten, slik den fremgår av Haag-reglene (Landkrigsreglementet) og den fjerde Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid. Men Russland har også plikter.

Kan bli et spørsmål for norske domstoler

Haag-reglenes artikkel 43 fastsetter at okkupasjonsmaktene skal respektere lovene i det besatte landet. Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har i sin rådgivende uttalelse om de ulovlig okkuperte palestinske områdene fra 2024, fastslått at okkupasjonsmakten skal forvalte de besatte områdene til den lokale befolkningens beste.

Den ulovlige okkupasjonen skaper også plikter for andre stater. FNs folkerettskommisjon har i sitt utkast til regler om statsansvar fra 2001 uttalt at de har en plikt til ikke å anerkjenne den ulovlige anneksjonen – formelt eller gjennom faktiske handlinger – og ikke å bidra til å opprettholde den ulovlige situasjonen. I denne sammenhengen kan det blant annet trekkes en parallell til Marokkos ulovlige okkupasjon av Vest-Sahara.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) viste i en interpellasjonsdebattinterpellasjonsdebattSpørsmål fra medlem av nasjonalforsamling til regjeringen eller regjeringsmedlem. i Stortinget 7. november 2024 til regjeringens råd til næringslivet om å unngå næringsvirksomhet i Vest-Sahara som ikke er i samsvar med den lokale befolkningens interesser, og som derfor kan bidra til brudd på folkeretten.

Spørsmålet om rettsvirkningene av en ulovlig okkupasjon kan også komme opp for norske domstoler. I en høyesterettsdom fra 2002 la domstolen avgjørende vekt på at Norge ikke hadde anerkjent det tyrkiskkontrollerte Nord-Kypros som en egen stat.

Må behandles som ulovlig okkupert

Uten en bindende fredsavtale kan statusen til de okkuperte områdene forbli folkerettslig uavklart i lang tid. Det finnes mange eksempler på slike frosne konflikter i verden, hvor de berørte statene ikke er enige om de territorielle grensene. Dette gjelder også landområder som har vært utsatt for en ulovlig okkupasjon, men nye politiske konstellasjoner kan gi muligheter til å finne en løsning.

Et eksempel er gjenopprettelsen av de baltiske statene i 1991, etter Sovjetunionens kollaps. Norske myndigheter mente at det ikke var nødvendig med en anerkjennelse av disse statene, siden de ble anerkjent i 1921, og Norge aldri hadde godkjent Sovjetunionens anneksjon.

Men for at de besatte ukrainske områdene skal opprettholdes som del av Ukraina over tid, er det av avgjørende betydning at andre stater fortsetter å behandle disse områdene som ulovlig okkuperte.