Eide sier det er uaktuelt å trekke seg fra landmine-avtale: – Har ingen plass i moderne krigføring

– Vi må opprettholde internasjonale regler og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen forverres, sier utenriksministeren.

Slike landminer er forbudt i land som har ratifisert Ottawa-konvensjonen. Nå åpner land med grense til Russland for å ta minene inn i forsvaret igjen. Foto: AP / NTB

Tirsdag kom det frem at Litauen, Latvia, Estland og Polen ikke lenger vil være med på et forbud mot miner som skader mennesker.

Grunn: Den militære trusselen mot Nato-land fra Russland.

For utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er det helt uaktuelt å trekke seg fra avtalen om mineforbud får å beskytte Natos nordre flanke mot Russlands grense mot Finnmark.

– Det er bekymringsfullt at Latvia, Estland, Litauen og Polen nå vurderer at landene bør trekke seg fra den internasjonale konvensjonen mot antipersonellminer. Selv om disse landene står overfor sikkerhetspolitiske utfordringer, er dette våpen som ikke har noen plass i moderne krigføring, sier Eide.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under den årlige sikkerhetskonferansen i München i februar. Foto: Javad Parsa / NTB

I 1997 ble Ottawa-konvensjonen inngått i Oslo. Den innebærer at landene som signerte forplikter seg til å forby såkalte antipersonellminer. Dette er miner som er laget for å skade mennesker.

– En klar melding

Tirsdag gjorde forsvarsdepartementet i Litauen det kjent at Litauen, Latvia, Estland og Polen vil trekke seg fra avtalen, melder Reuters.

– Med denne beslutningen sender vi en klar melding: Våre land er forberedt og kan bruke alle nødvendige virkemidler for å forsvare oss, sier forsvarsministerne i de fire landene i en felles uttalelse.

Polen, Litauen, Latvia og Estland grenser alle til Russland.

– Den militære trusselen mot Nato-land som grenser til Russland og Belarus har økt betraktelig, sier forsvarsministrene.

På spørsmål om norske myndigheter vurdert eller diskutert å trekke seg fra den internasjonale landminekonvensjonen svarer Eide klart ar nedrustningskonvensjoner ikke bare inneholder forpliktelser som gjelder i fredstid, men forpliktelser som er særlig viktig at opprettholdes når land er i krig eller konflikt.

– Landminer hindrer gjenoppbygging, fortsetter å drepe og lemleste mange år etter at krigene er slutt, ødelegger matjord, gjør skoleveien utrygg og gjør store landområder ubrukelige. Det er derfor vi må opprettholde internasjonale regler og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen forverres, sier Eide.

Styrker i Finnmark

Norge er Natos yttergrense mot Russland i nord. På spørsmål om hva gjøres av løsninger for å styrke forsvaret av Natos nordflanke i Finnmark, viser statssekretær Andreas Flåm til regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren.

Den ble vedtatt enstemmig på Stortinget i fjor. Planen legger opp til en betydelig styrking av Forsvaret i Finnmark, ifølge Flåm.

– Finnmark landforsvar skal videreutvikles til en brigade – Finnmarksbrigaden. For å realisere dette skal det investeres milliarder i bygg og eiendom og i nytt materiell. Samtidig legger vi opp til en betydelig personelløkning i regionen, sier han.

160 land har signert Ottawa-konvensjonen. Ifølge FN har det gjort at produksjonen av landminer ble kraftig redusert.

Ifølge Reuters har Finland tidligere sagt at de også vurderer å trekke seg ut av konvensjonen, fordi Russland bruker antipersonellminer i Ukraina.