Hvem kan vinne i et krigens år?

Da Den norske nobelkomité startet arbeidet med å finne årets vinner i februar i år, lå det en liste med 285 kandidater på møtebordet. 196 personer og 89 organisasjoner.

Eksperter som NRK har snakket med, synes det er ekstra vanskelig å tippe hvem de fem komitémedlemmene har valgt i år.

Med krig på alle kanter, et internasjonalt samarbeid som halter, en verden som ruster opp og demokratier under press, er det ingen opplagte vinnere i år.

Fredag 11. oktober klokken 11:00 kommer svaret.

I denne gjennomgangen tar vi i NRK for oss temaer hvor årets prisvinner kan være å finne, med argumenter for og mot.

Kan de unngå Midtøsten?

Lov og rett i krigens gang

Internasjonale hjelpende hender

Kina og problemområdene

Glemte konflikter

Kontroll av våpen mens verden ruster opp

Kan de unngå Midtøsten?

Situasjonen i Midtøsten har helt sikkert dominert diskusjonene i Nobelkomiteen.

Da Hamas-krigere angrep Israel 7. oktober i fjor, utløste det en av de mest brutale krigene på mange år. Den er fremdeles ikke over, og den har spredd seg. Nå kriges det ikke bare på Gazastripen, men også i Libanon. Diplomatiet jobber på høygir for å hindre en storkrig mellom Iran og Israel.

Krigen i Midtøsten preger mange av nominasjonene til årets pris. Mange er kontroversielle og vil vekke sinne og forargelse hos noen, glede og anerkjennelse hos andre.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er nominert i år, slik den og organisasjonens leder Philippe Lazzarini har vært det tidligere år.

Organisasjonen er nominert for å ha vært livslinen til det palestinske folk gjennom 75 år, og spesielt det siste året.

I juli vedtok den israelske nasjonalforsamlingen å klassifisere UNWRA som en terrororganisasjon. Det fikk EU og USA til å reagere sterkt.

FNs generalsekretær António Guterres sier det vil bli en katastrofe for palestinerne hvis FN-organet ikke lenger kan arbeide i de okkuperte palestinske områdene, der de driver helsetjenester, skoler, matdistribusjon m.v.

UNRWA har lenge vært en torn i øyet for deler av den israelske høyresiden, og det kulminerte i sommer med de israelske anklagene om at 19 UNWRA-ansatte deltok i Hamas-angrepet, og at de gjennom år har hatt terrorister på sin lønningsliste. Mange land stanset sine pengeoverføringer etter anklagene.

Den norske nominasjonen har vakt raseri i Israel og blant flere av Israels allierte.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Røde halvmåne er sammen nominert for sin innsats med å redde liv i den pågående krigen.

Røde Kors er grunnlagt på prinsippet om nøytralitet, for å hjelpe alle sider i en konflikt.

Det er hjelpearbeidere fra Røde Kors/Røde halvmåne som fysisk har fraktet rundt 100 frigitte gisler ut av Gazastripen, etter å ha fått dem overlevert fra Hamas og deretter overlevert dem til Israel.

World Central Kitchen er også nominert for sin innsats i Gaza. Organisasjonen som ledes av den spansk-amerikanske stjernekokken Jose Andres rykker inn med lokale kokker og mat til folk i krig- og katastrofeområder.

1. april ble sju av organisasjonens ansatte drept i Gaza, da israelske raketter traff bilen de kjørte, selv om WCK hadde vært i kontakt med den israelske hæren om sikre ruter.

Det er mange hjelpeorganisasjoner som bidrar for å lindre krigens lidelser på Gazastripen, flere av dem har også fått sine medarbeidere drept og flere av dem er foreslått til fredsprisen.

Organet som samordner innsatsen på den krigsherjede kyststripen, er Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres Emergency Medical Teams (EMT).

EMT forhandler med israelske myndigheter slik at hjelpeorganisasjonene slipper inn i krigsområdet, de siler ut ukvalifiserte aktører og de koordinerer teamene på bakken. WHO har også vært drivkraften bak høstens massevaksinering mot polio.

Lokale journalister i Gaza er også nominert for sin innsats med å dokumentere det som skjer i krigen, all den tid internasjonale medier er stengt ute.

I tillegg er palestinske og israelske organisasjoner som ønsker fred gjennom samarbeid og dialog å finne på nominasjonslisten.

Den mest kjente duoen er israelske B'Tselem og palestinske Al Haq, som i mange år har jobbet med å avdekke brudd på menneskerettighetene og folkeretten i de okkuperte palestinske områdene.

I tillegg kommer Women for Peace/Women under the Sun, EcoPeace, den israelske soldatorganisasjonene Breaking the Silence og den mer kontroversielle boikottbevegelsen BDS.

Det kjente palestinske teateret The Freedom Theatre, som viser sin ikkevoldelige kamp gjennom kunst, og som gir kulturtilbud til barn og unge som vokser opp i flyktningleiren i Jenin, er også på årets liste.

Teatret har flere ganger blitt raidet av israelske soldater, skuespillere og ledere arrestert og sågar drept. Norsk-palestinske Ahmed Tobasi var en av dem som ble arrestert i desember i fjor.

Lov og rett i krigens gang

Det internasjonale samfunnet har sine rettsregler, som kalles folkeretten. Disse regulerer hva nasjonalstater, og til en viss grad organisasjoner og personer, kan gjøre og ikke gjøre.

Folkeretten inneholder regler for fredstid og regler for hvordan stridende parter skal opptre i krig. Krigens folkerett understreker spesielt ansvaret de stridende har for sivile i forbindelse med en væpnet konflikt, og går hånd i hånd med Genève-konvensjonene.

Komiteen kan ha sett i retning av internasjonale domstoler, som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Den internasjonale domstolen (ICJ), som begge er nominert i år.

Den internasjonale straffedomstolen behandler de alvorligste forbrytelsene, som krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig. Den internasjonale domstolen behandler tvister og konflikter mellom nasjoner.

I fjor utstedte Straffedomstolen en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin, tidligere forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov i tillegg til det russiske barneombudet i forbindelse med krigen i Ukraina.

I år har sjefanklager Karim Khan bedt om det samme for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant og Hamas toppledere, Yahya Sinwar og Mohammed Deif. Khan mener de er ansvarlig for angrepet mot Israel og krigen i Gaza. En gruppe dommere skal avgjøre om Khan får det som han ønsker.

Den internasjonale domstolen (ICJ) har også gått inn i de to krigene som preger verden. I fjor kom den med foreløpig kjennelser mot Russland. I år har den behandlet anklager mot Israel; at landet bryter FNs folkemordkonvensjon og at landet ulovlig okkuperer de palestinske områdene.

Dommerne beordret Israel til å gjøre alt som står i landets makt for å hindre handlinger i krigføringen på Gaza som kan være brudd på folkemordkonvensjonen. De gav ordre om at etterforskere må få slippe inn på Gazastripen, for å kunne undersøke anklagene om folkemord.

Dommerne slo fast at Israels 57-årige okkupasjon av palestinske områder er i strid med folkeretten og dermed ulovlig, og at den israelske tilstedeværelsen må opphøre så snart som mulig.

Israel var svært uenig med domstolens avgjørelser, og fikk støtte fra USA. Dette selv om en amerikansk dommer sluttet seg til avgjørelsene.

Komiteen kan også ha sett mot enkeltpersoner, som menneskerettsjuristen Philippe Sands, en av de ledende ekspertene på forbrytelser mot menneskeheten, eller William Pace, leder for Koalisjonen for Den internasjonale straffedomstolen,

Internasjonale hjelpende hender

Krig, konflikt, ustabile styresett eller undertrykkende regimer gjør at folk legger på flukt i håp om et bedre og sikrere liv et annet sted.

Selv om verdens oppmerksomhet har flyttet seg til nye kriser, tar fremdeles et stort antall migranter og flyktninger seg over Middelhavet. Heller ikke trafikken videre over Den engelske kanal lar seg stoppe.

I USA er både lovlig og ulovlig innvandring mange amerikaneres bekymring. Fortsatt setter millioner kursen mot USA, fra fattige og voldsherjede land i Latin- og Sør-Amerika, selv om de ikke er velkomne.

Andre igjen er på flukt i sitt eget land.

FNs generalsekretær António Guterres er nominert for sin lange innsats for internasjonal solidaritet og fred. Han maner til stadighet verdens ledere om å slutte å krige og krangle.

Pave Frans bønnfaller oss alle om at de som er på flukt må behandles som medmennesker.

Organisasjoner som plukker opp skipbrudne migranter har vært foreslått til fredsprisen de siste årene. Det samme med FNs høykommissær for flyktninger, med dens frittalende leder Filippo Grandi.

Flere andre FN-organisasjoner har i løpet av årene også ligget på Nobelkomiteens bord og kan være nominert på nytt.

FNs høykommissær for flyktninger har fått fredsprisen to ganger før. FNs generalsekretær en. Mens Røde Kors har fått den hele tre ganger. Derimot har organisasjoner som SOS barnebyer, Caritas, Care og Redd Barna aldri mottatt den.

Kinas problemområder

Spørsmål: Hva har to menneskerettighetsadvokater, en økonomiprofessor pluss en biskop og en redaktør fra Hongkong til felles? Svar: De er alle fengslet for sin kamp for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter i Kina. Og de er å finne på Nobelkomiteens lister.

Xu Zhiyong og Ding Jiaxi er begge dømt for «undergravd statens makt» i Kina. Økonomiprofessor Ilham Tohti sitter også fengslet, for sin lange kamp for uigurenes rettigheter.

I Hongkong er den kjente aviseieren Jimmy Lai erklært samvittighetsfange av Amnesty International, det samme er advokaten Chow Hang-tung. I fengsel er også journalisten Gwyneth Ho Kwai-lam og den kjente studentaktivisten Joshua Wong, som i sommer sto for retten sammen med 47 andre, anklaget for sammensvergelse og undergravning.

Selv pavens mann i byen, kardinal og biskop Joseph Zen er dømt for å ha hjulpet demokratiaktivister.

Glemte konflikter

Hvis Nobelkomiteen sliter med å plukke ut en vinner knyttet til krigen i Midtøsten, er det flere konflikter de kan ha kastet sine øyne. Dette for å løfte frem dem som forsøker å få til en endring i land hvor det enten har gått fra vondt til verre, eller i land hvor det går i riktig retning.

I 2020 var Sudan på vei til å forlate kategorien som internasjonalt problembarn. Etter 30 års diktatur så landet mot en mer demokratisk fremtid, men maktoverføringen fra en militær til en sivil regjering kollapset.

Nå er det full krig mellom kuppmakerne, den regulære hæren og den paramilitære RSF-militsen, og sivilbefolkningen lider.

De tidligere borgerkomiteene, som presset Omar al-Bashir fra makten, er omgjort til nabolagsgrupper, Emergency response rooms (EER). Gruppene prøver å hjelpe sine landsmenn så godt de kan med vann, mat og medisiner gjennom såkalte nabolagssentre.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner, som Verdens matvareprogram som fikk fredsprisen i 2020, forsøker å bistå fra utsiden. Men EER-gruppene utsettes stadig for plyndring, utpressing og overgrep, og mange har måttet legge ned sentrene som holder folk i live. En stor sultkatastrofe truer nå flere deler av landet.

I Myanmar kjemper fremdeles Den sivile samlingsregjeringen mot militæret som kuppet makten i 2021. Folkets forsvarsstyrker – med folk fra alle samfunnslag – slåss side om side med mer trenede militser fra landets minoriteter. Den sivile ulydighetsbevegelsen lammer landet med sine aksjoner.

Tidligere fredsprisvinner og regjeringssjef Aung San Suu Kyi sitter fengslet.

De siste månedene har militærjuntaen mistet kontrollen over stadig mer av landet. Den ber nå opposisjonen legge ned våpnene, komme over i et politisk spor og lover valg. Samlingsregjeringen har foreløpig avvist juntaens tilbud. Alt mens den sørasiatiske samarbeidsorganisasjon Asean prøver å snakke med partene, i håp om finne en løsning.

I Guatemala klarer landets valgte president, sosialdemokraten og eks-diplomaten Bernardo Arévalo, å holde seg ved makten. Opposisjonen med sine allierte i rettsvesenet, inkludert landets riksadvokat, forsøkte å hindre ham i å innta presidentembetet, selv om han vant valget i fjor.

Da innsettelsesseremonien i januar også trakk ut, mobiliserte folket, inkludert den store urbefolkningen. De stilte seg utenfor nasjonalforsamlingen og viste sin misnøye, mens USA, Organisasjonene av amerikanske stater og EU presset på.

Arevalo, som er sønn av Guatemalas første demokratiske valgte president, har lovet kamp mot korrupsjon og kriminalitet. Han har byttet ut dommerne i landets høyesterett og vil ha reformer, mens opposisjonen stritter imot.

– Det kan ikke være demokrati uten rettferdighet i samfunnet, og rettferdigheten kan ikke seire uten demokrati, sa Arévalo, ​​ etter at han endelig hadde avlagt eden.

I Venezuela kjemper opposisjonen den samme kampen, men til tross for at de og valgobservatørene som var til stede mener å ha bevis for at eks-diplomaten Edmundo Gonzalez vant, nekter sittende president Nicolás Maduro å gi fra seg makten i enda et valg.

Det norske fredsforskningsinstituttet Prio har trukket frem valgobservatører som en av sine favoritter i år. Nærmere bestemt Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, som ligger under Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Deres observatører sendes ut for å overvåke valg i hele verden, for å sikre at valgene er frie og rettferdige. 2024 har vært betegnet som tidenes valgår, halvparten av verdens befolkning bor i land hvor det har vært eller skal holdes valg, inkludert India og USA.

Kontroll av våpen mens verden ruster opp

For de som kjemper for nedrustning i verden, har de siste årene vært vanskelige.

Russlands invasjon av Ukraina, det kinesiske løftet om «gjenforening» med Taiwan, opprettelsen av nye vestlige militærallianser som svar på Kinas opprustning pluss kampen om Sør-Kina-havet, har medført at våpenprodusentene har gode tider.

I tillegg kommer Russlands nylig endrede atomdoktrine, som tilsier at landet kan ta i bruk atomvåpen raskere enn tidligere. Russland har modernisert sine atomvåpenarsenal, slik USA og Kina også er i ferd med å gjøre.

Flere og flere land bruker stadig mer penger på forsvar, våpen og nye våpensystemer. Og på toppen kommer faren for våpen kun styrt av kunstig intelligens.

Både USA, Russland, Storbritannia, Israel, Kina og Sør-Korea utvikler det som heter autonom våpenteknologi, og den teknologiske utviklingen går fort.

De siste årene har Campaign to stopp Killer Robots, vært nominert til fredsprisen. Bak kampanjen står store organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International. Også Pugwash, som ble tildelt Nobels fredspris i 1995, er med. Også organisasjonen Article 36 har vært spilt inn.