Desimal-drama i USA:
– Ja, jeg ville vært bekymret, sier TV 2s valgekspert.
De siste to ukene har meningsmålingene i USA knapt beveget seg. Avstanden mellom Trump og Harris har stort sett ligget mellom 1 og 1,5 prosentpoeng på TV 2s snittmåling.
Det er Harris som leder, men en ledelse på mindre enn 2 prosentpoeng på de nasjonale målingene er ikke nok til å bli president.
– Det skjedde noe etter det andre attentatforsøket mot Donald Trump, sier Terje Sørensen.
Han er TV 2s valganalytiker.
Dramaet på golfbanen i Florida markerte på mange måter slutten på oppturen Kamala Harris hadde nytt godt av etter den TV-sendte debatten mellom de to presidentkandidatene.
Siden har målingene altså stått bom stille.
– Dessverre er det ikke publisert nye målinger de tre siste dagene. Det er uvanlig, sier Sørensen.
Men han legger til at en rekke lokale målinger bekrefter at kappløpet mellom Trump og Harris er ekstremt jevnt.
Trump i front
Det er den som samler flest valgmenn som blir president i USA. 34 dager før valget leder Trump med 297 valgmenn mot Harris, som har 241.
Dette kan raskt endre seg hvis Harris for eksempel tar over ledelsen i Pennsylvania (19 valgmenn) og Nord-Carolina (16 valgmenn). Da vil til sammen 35 valgmenn bytte side og Harris overta ledelsen med 276 valgmenn.
Selv om valgkampen er jevn, er det stort sett Trump som leder på de fleste målingene.
– Hvis du jobbet for Harris, ville du vært bekymret?
– Ja, jeg ville vært bekymret, sier Terje Sørensen.
– Fordi hun har ikke klart å komme skikkelig på offensiven i de sakene som opptar amerikanere flest.
Sørensen mener Harris er nødt til å fremstå med større troverdighet på økonomisk politikk. Trump fremstår tydeligere på feltet, mens mange er usikre på hva Harris vil gjøre med økonomien og ikke minst: Hvem som skal betale.
– Hva med abortsaken?
– Jeg tror det er en nisjesak som ikke flytter velgere. Her har de fleste bestemt seg for hva de skal stemme for lenge siden, sier Sørensen.
Derfor er det ikke nok med flest stemmer
I USA trenger du ikke flest stemmer for å bli president.
For eksempel fikk Hillary Clinton 2,8 millioner flere stemmer enn Donald Trump i 2016. Men det var Trump som vant.
Fordi valget handler om å samle flest valgmenn.
Hver stat har et antall valgmenn som representerer statens størrelse. California har for eksempel 54 valgmenn. Som deles ut til partiet som får flest stemmer i den staten.
Det største partiet får alle valgmennene, uansett.
Dette er Demokratenes problem. Partiet «kaster bort» mange stemmer i California og New York. Store stater der Demokratene pleier å vinne stort. Selv om det hadde holdt å vinne med knappest mulig margin.