Hva skal vi svare bekymrede foreldre som spør om overdiagnostisering av ADHD?

Gry Lunde er generalsekretær i ADHD Norge. Foto: Agnete Brun/ADHD Norge

Stigmaene rundt diagnosen er i endring, men ser ikke ut til å forsvinne.

Debatten rundt diagnosen ADHD er ikke ny. Vi ser at mange av de samme argumentene er blitt fastholdt i mange år. Men debatten har i større grad dreiet fra «er ADHD en diagnose?» til at «ADHD overdiagnostiseres».

ADHD har på kort tid gått fra å være en sjelden diagnose til å bli en høyfrekvent diagnose. Stigmaene rundt diagnosen er i endring, men ser ikke ut til å forsvinne.

De siste dagene har det vært mye oppmerksomhet rundt barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandvens nyutgitte bok «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn». Hun mener at barn og unge sykeliggjøres, og at dette særlig gjelder ADHD-diagnosen. I kjølvannet av dette har vi i ADHD Norge også fått et økende antall henvendelser og spørsmål fra foreldre til barn med ADHD. De lurer på hvordan de skal stille seg til det Sandven beskriver som en overdiagnostisering, og at barn i Bup-systemet (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), slik Sandven presenterer det, får diagnoser som de ikke skulle hatt. Foreldrene er bekymret og lurer på om barna deres har fått diagnoser i Bup som de ikke skal forholde seg til, om de har gitt medisiner som ikke burde vært gitt, om de kan stole på de ansatte i Bup og den vurderingen som er blitt gjort, og om barna deres er utsatt for en feildiagnostisering og dermed også en feilbehandling.

ADHD Norge har tidligere gitt uttrykk for at vi har stor tillit til at de ansatte i spesialisthelsetjenesten gjør en god og grundig jobb, og at vi synes det er viktig at de nasjonale retningslinjene for ADHD følges når man utreder og behandler ADHD.

Retningslinjene er tydelige på at det skal utelukkes om det kan være andre årsaker til symptomene på ADHD enn ADHD. Dette er det viktig at fagfolk gjør. Det er også viktig at Bup tilbyr annen behandling enn kun medikamentell behandling.

Hva mener Sandven og de fagfellene som er enige i hennes syn, og som er representanter for Bup, at vi i ADHD Norge skal svare disse foreldrene som nå er bekymret for at barna er blitt vurdert feil i Bup og er blitt ofre for en overdiagnostisering? Hvordan skal de forholde seg til diagnosene som er satt? Hvordan bør vi som organisasjon informere på best mulig måte når det til stadighet også sies at det er noen barn som helt klart har ADHD og bør få diagnosen, mens andre barn, og kanskje flertallet, som får diagnosen, ikke burde ha fått den?