Hun har byttet bolig 15 ganger. Nå må hun ut av leiligheten igjen.

Single sliter aller mest med økonomien og bokostnader, men politikerne er bare opptatt av barnefamiliene, mener Hilde Wisløff Nagell i Tankesmien Agenda. Hun tar til orde for et singelopprør.

Planter som dette er langt utenfor budsjettet. Lav lønn og økonomiske problemer er vanligere blant single enn par. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

– Jeg er veldig lei meg og sliten av å ikke ha trygghet i livet.

Slik beskriver kvinnen hvordan det føles når hun igjen, for 15. gang, og i en alder av 60 år, må finne seg en ny bolig på kort varsel.

Kvinnen vil ikke ha navnet sitt på trykk, fordi hun synes det er for belastende å stå frem. Men Aftenposten kjenner hennes identitet.

Og hun vil gjerne dele sine erfaringer som singel med dårlig økonomi på boligmarkedet.

Den store terskelen inn i boligmarkedet, er et tema hun har vært opptatt av så lenge at hun forteller hun kontaktet daværende Ap-leder Jens Stoltenberg om dette tidlig på 2000-tallet.

I svaret fra Stoltenberg den gang, som Aftenposten har sett, sa han at det viktigste var å bygge flere boliger, og lovet mer penger til Husbanken.

Kvinnen rister oppgitt på hodet når hun forteller om det.

– Siden har det bare blitt verre, mener hun.

Dårlig økonomi har gjort at kvinnen har brukt alle pengene sine på husleie. Hun har aldri fått kjøpt. Boligen hun har bodd i de siste tre årene, skal selges, og hun må ut. Det blir den 15. gangen hun flytter.

– Det er et stress uten like, sier hun.

Kvinnen er et eksempel på det rådgiver i Tankesmien AgendaTankesmien AgendaAgenda beskriver seg selv som en uavhengig tankesmie plassert til sentrum-venstre i norsk politikk. Hilde Wisløff Nagell mener er en gruppe som blir glemt i politikken og samfunnsdebatten: de single.

Én million enslige

Over én million nordmenn lever alene, og tallet er økende.

– Det er lett å se barnefamilienes behov. Men i gruppen på én million er det også mange som sliter, sier Hilde Wisløff Nagell til Aftenposten.

Tall fra SSBs levekårsundersøkelse viser at økonomiske problemer øker i hele befolkningen. Men det er mest utbredt blant enslige.

– Det er tøffere å takle økende renter og økonomisk risiko når man er enslig. En er mer rustet til å håndtere rentehevinger og dyrere mat når en er to. Det svir mye mer når du er alene, sier Nagell.

I et innlegg på NRK nylig tok Nagell til orde for et «singelopprør». Dét selv om hun ikke er singel selv, men er gift og har tre barn.

Single voksne er en sammensatt gruppe. Men medianinntektenmedianinntektenMedianinntekten finner man ved å sortere alle lønningene fra lavest til høyest, og se hva verdien i midten er – altså ikke hva gjennomsnittet av alle lønningene er. På denne måten blir ikke medianlønnen trukket opp av de som tjener veldig mye mer enn alle andre. er betraktelig mindre for enslige enn for dem som har en partner, påpeker hun.

Enslige forsørgere har det aller tøffest økonomisk, viser SSB-tallene. Men det er for enslige uten barn at betalingsproblemene har økt mest.

I aldersgruppen 25–44 år har 19,5 prosent hatt minst ett betalingsproblem i 2023. Det er opp fra 11,2 prosent i 2022.

Til sammenligning gjelder det 8 prosent av befolkningen sett under ett.

Provosert av billigere barnehage

Så når prisene på barnehageplass i høst ble satt ned med 1000 kroner og barnetrygden skal økes, kjente Hilde Wisløff Nagell at hun ble litt provosert, selv om hun isolert sett støtter de reduserte prisene.

– En snakker mye om fallende fødselsrater og at en skal stimulere til at folk vil ha flere barn. Men er du alene, singel og skal finne noen å dele livet med, kan du også trenge økonomisk hjelp for å ha råd til å komme deg ut og treffe folk.

– Når du har truffet den rette, så tikker du inn på alt av støtteordninger, mener hun.

– Men det er jo dyrt å ha barn, og fordelene av en god barndom er noe en tar med seg inn i voksenlivet. Som enslig er en jo også mer fleksibel til å flytte på seg?

– Ja, men om du tenker annerledes på det, så opphører mange økonomiske støtteordninger når en er 18 år, sier Nagell.

Hun mener det blir et stort skille mellom dem som får foreldrehjelp, eller har en partner. Skillet forplanter seg inn i voksenlivet. Ikke minst skyldes dette verdistigningen i boligmarkedet som noen ikke får ta del i.

– Det er ikke fattigdomsproblematikk. Men det blir en ulikhetsmaskin å være enslig, mener hun.

Etter et liv i leiemarkedet mener hun det offentlige må eie og drifte leieboliger, slik at alle kan få et verdig tilbud. Foto: Dan P. Neegaard

Umulig å spare

Å ha problemer med å betale for boutgifter, er den vanligste typen betalingsvansker, ifølge SSB.

Det kjenner kvinnen Aftenposten intervjuer, seg igjen i.

Til tross for høyskoleutdanning har hun de siste femten årene stort sett jobbet i kortere vikariater, på deltidskontrakter og i prosjektstillinger.

– Hadde jeg hatt en partner, hadde det ikke vært noe problem, sier hun om inntektsnivået hun har hatt.

– Jeg har opplevd fattigdom over tid når jeg har gått som arbeidsledig. Det er beintøft, forteller hun.

Å skulle spare penger til egenkapital på bolig, har vært helt umulig.

Bare én løsning

Hun mener det er på tide at politikerne tar inn over seg at ikke alle skal eie bolig.

– Noen har ikke inntekt til det. Sånn vil det alltid være, men de må også ha et trygt og verdig tilbud, sier kvinnen.

Hun ønsker seg bedre regulering av leiemarkedet, makspris på leie og synes også det burde vært en inspeksjonsordning på boliger. Også lavere skatt på inntekt mener hun kan redusere forskjellene.

Samtidig tenker hun etter et liv i leiemarkedet at det bare er én løsning på sikt.

– Staten eller kommunene må eie og drifter leiligheter som kan leies ut, eventuelt setter det ut på anbud.

Etterlyser organisering

Nagell etterlyser også endringer, men sier hun ikke har en smørbrødliste klar.

Som et minimum mener hun at utleiemarkedet må reguleres bedre, og at de kommunale avgiftene må graderes ut fra om en bor alene eller ikke.

Hun mener også at skatten på de laveste inntektene bør settes ned. Men først og fremst mener hun de singles stemmer må frem.

– Det er sjelden vi ser eller hører fra noen, enda dette gjelder veldig mange, både unge, godt voksne og eldre, sier hun.