Her må det ryddes opp

Frode Moen, leder for Olympiatoppen Midt-Norge, i Granåsen-anlegget under Toppidrettsveka. Til høyre Atle Kvålsvoll, tidligere leder og nå seniorkonsulent. Foto: MARIANN DYBDAHL

KOMMENTAR: Det kontroversielle utspillet fra Olympiatoppen ser ut til å ha stukket hull på en vond byll.

GRANÅSEN: På OLs siste dag huket jeg tak i Tore Øvrebø, sjefen for Olympiatoppen. Den offisielle pressekonferansen som oppsummerte OL var over. Jeg ville høre hva toppidrettssjefen mener om situasjonen i trøndersk idrett.

Å påstå at Midt-Norge markerte seg sterkt i Paris-lekene vil være å lyve. Det som en gang var flaggskipet både for idretten i Trøndelag og fotballen i Norden, RBKs herrelag, er ikke i nærheten av norgestoppen. I den voldsomme norske friidrettsoppturen er ingen av stjernene fra Trøndelag. Fotballandslagene har knapt trøndere i startelleverne.

Og slik kunne vi ha fortsatt.

Nesten før spørsmålet var stilt, brøt Øvrebø inn:

Toppidrettssjef Tore Øvrebø under den avsluttende pressekonferansen under OL i Paris. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Det har jeg faktisk notert meg. Det tenkte jeg gjennom her om dagen. Vanligvis pleier jeg ikke å ha så mye regionalt fokus, sa han og fortsatte:

– Plutselig en dag her så kjente jeg at det er jo faktisk veldig få fra den regionen som du representerer, og det må jo trønderne få gjort noe med!

I uka som har gått siden Øvrebø ga dette svaret, har det stormet rundt idretten i Trøndelag, på et område der det sjelden blåser: Hos Olympiatoppens regionale avdeling i Granåsen.

Det skjer på bakgrunn av det mange oppfatter som en kontroversiell uttalelse fra den lokale toppidrettssjefen Frode Moen rundt betydningen det kan ha å delta i en eller flere idretter for barn og unge.

Fotballkretsen har reagert, idrettskretsen har reagert, landsdelens største stjerne Johannes Høsflot Klæbo har ikke vært så tydelig i en enkeltsak siden han engasjerte seg kraftig i Viaplay-konflikten med Norges Skiforbund før jul 2021.

Antallet sterke stemmer og aktører fra tunge institusjoner i idretten i Trøndelag som har ønsket å uttrykke sin misnøye med Moens syn har vært så sterk at vi i Adresseavisen er blitt nødt til å si nei til mange av dem, rett og slett for at debatten ikke skulle få for sterk slagside.

Dette skjer i en diskusjon hvor det ikke eksisterer noen fasit, hvor Moens utspill verken er ekstremt eller usaklig, bare kontroversielt. Sannsynligvis har han mye rett, i likhet med Erlend Slokvik, han som innledet debatten. Klæbo har nok også gode poenger.

Johannes Høsflot Klæbo gikk hardt ut Frode Moen i diskusjonen om barn og unge bør delta i en eller flere idretter. Foto: Synne Moen

Forskere Adresseavisen har vært i kontakt med, sier at det ikke finnes noe entydig svar på hvordan en utøver når toppen og advarer mot å fordømme den ene eller andre måten å drive idrett på.

Handler da dette om noe mer?

I et leserinnlegg til Adresseavisen skriver Moen at vi er inne i en tidsperiode med historisk gode resultater for midtnorsk toppidrett. Moen avviser Klæbos innspill ved å si at det ikke stemmer overens med forskningen.

Moen har i løpet av uka påpekt at Olympiatoppen «har litt kompetanse, for å si det sånn», og antydet at organisasjonen må velge strutsens strategi fremover på grunn av veien denne debatten har tatt, nemlig slutte å uttale i mediene.

Dette høres arrogant, nedlatende og faktisk lite klokt ut.

Jeg leser ingen av innleggene, heller ikke Moens, som annet enn forsøk på konstruktive bidrag.

Friidrettssjef Erlend Slokvik satte i gang debatten som har tatt fyr i Trøndelag den siste uka. Foto: Håvard Haugseth Jensen.

Først tenker jeg: Sitter virkelig miljøet i Granåsen og mener at vi er inne i en historisk god tid for trøndersk idrett?

Kanskje kan det være mulig å argumentere for den påstanden, men i den situasjonen trøndersk idrett er i, hvor Midt-Norge henger etter i så mange sentrale idretter, er dette virkelig det bildet de sitter med? Er dette et budskap de ønsker å sende ut?

Det andre handler om evnen organisasjonen har til å ta imot kritikk som rammer den selv. Finnes det en kultur for å opptre spørrende, nysgjerrig og undrende før man avviser for eksempel en kapasitet som Klæbo?

Eller mener Moen og Olympiatoppen at de sitter på fasit?

Deretter handler det om å forstå sin egen posisjon og det store bildet. Hvilken signaleffekt har det overfor barn, unge og voksne i Trøndelag når Moen antyder (han gjør ikke mer enn det) at det kan være smart å velge én idrett fremfor å drive med flere? Moen har faktisk et ansvar for å se hele bildet, selv om hans hovedoppgave handler om toppidrett.

Det er her han har sviktet i denne konkrete saken.

Frode Moen utenfor toppidrettssenteret i Granåsen fredag kveld.

Aller mest har bråket avdekket at samarbeidet halter fælt i trøndersk idrett.

Sterke institusjoner som fotballkretsen, idrettskretsen og Olympiatoppen, sammen med for eksempel Rosenborg, ville i en ideell verden ha samhandlet, jaget hverandre fremover, spilt hverandre gode og ikke minst hatt en så god plattform for diskusjon at debatten de siste dagene ikke hadde eskalert til dette nivået.

Men slik er det ikke.

Idrettskretsleder Ståle Vaag er oppsiktsvekkende tydelig når han beskriver klimaet.

God samhandling ser ikke ut til å eksistere.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Og da kommer det overordnende spørsmålet:

Lever Olympiatoppen i Granåsen i for stor grad i sin egen boble, uten tilstrekkelig kontakt med omverdenen, det som utgjør trøndersk idrett, og uten tilstrekkelig ønske om å bli utfordret?

Er toppidrettssenteret blitt den samlingsplassen det var tenkt å bli, der Olympiatoppens kompetanse og lederskap tiltrekker seg alle miljøer, diskusjoner oppstår og impulser sendes begge veier?

Det trengs en opprydning, for dette ser dessverre ikke bra ut.

Og dette handler ikke kun om Olympiatoppen. Spørsmålene påvirker hele trøndersk idrett og også mulighetene for at regionen igjen kan levere historisk gode resultater på toppnivå.

Om Frode Moens utspill var det som skulle til for å få belyst det, så var det kanskje verdt alt bråket.