Et godt eksempel på å «tenke utenfor boksen». Slik beskrev Ursula von der Leyen, leder for EU-kommisjonen, Italias kontroversielle plan om å huse migranter i Albania.
Nå, et år senere, er den i ferd med å settes ut i live.
Interneringssentrene i Albania, som ikke er medlem av EU, står klare.
Mandag sa Italias innenriksdepartement at skipet med de første migrantene, ti menn fra Bangladesh og seks fra Egypt, hadde seilte fra kaien på den italienske øya Lampedusa. Det meldte AP.
Onsdag morgen norsk tid hadde skipet lagt til kai i Shengjin i Nord-Albania.
Dette er første gang migranter som har tatt seg til et EU-land, sendes til et land utenfor EU mens de venter på å få asylsøknadene sine behandlet.
Det har fått reaksjoner fra menneskerettighetsforkjempere.
Styres av Italia
– Dette er en ny, modig og uopptråkket sti. Men det er én som perfekt viser den europeiske ånd og bidrar til et godt forhold til land som ikke er medlem av EU, sa Italias statsminister Giorgia Meloni da hun talte i Italias nasjonalforsamling tirsdag.
Migrantene som sendes til Albania, ble reddet til sjøs 13. oktober etter å ha forsøkt å krysse Middelhavet, ifølge Reuters.
De skal holdes på to interneringssentre. Et mottaksanlegg ved havna i Shengjin. Et annet i byen Gjader, en halvtimes kjøretur lenger inn i landet.
I første omgang skal de huse 400 personer bak fem meter høye gjerder. Friske menn som italienske myndigheter mener kommer fra trygge land og ikke har rett på asyl.
Ifølge avtalen kan opp til 36.000 migranter sendes til Albania hvert år, ifølge Reuters. Målet er å raskt sende dem rett tilbake dit de kom fra.
Dette er første gang migranter fra EU skal holdes på anstalter utenfor EU. Søknadene deres skal imidlertid behandles av italienske myndigheter. Interneringssentrene er under italiensk myndighet og voktes av italienske vakter og politifolk.
Og planen er ikke ukontroversiell.
Frykter andre land blir inspirert
– Italia-Albania-planen er en måte å omgå asylansvaret. Det er enda et forsøk på å militarisere grensene og gi fra seg ansvar for å beskytte mennesker, sier talsperson for Sea-Watch Giorgia Linardi til Reuters.
Hun mener målet er å unngå at migrantenes situasjon overvåkes av rettssystemet og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Hun frykter også at flere land skal følge etter. Storbritannia er blant landene som har hatt planer for å sende asylsøkere til Rwanda.
– Dette er et symptom på den generelle retningen som EU tar, som i hvert fall ikke beskytter folk, men heller mot beskyttelse og sikring av Europas grenser, understreker hun.
NRK har bedt Italias innenriksdepartement om et svar på kritikken. De har foreløpig ikke svart.
Også Amnesty International er bekymret for at flere land vil ta etter Italia.
– Vi frykter at andre land i Europa ser på dette som en testpilot som kan bli etterlignet andre steder, sier Ileana Bello, sjefen for Amnesty i Italia, til Reuters.
– Ute av syne, ute av sinn. Man trenger ikke å se og føle, og man viser ikke folk i Europa hva som faktisk skjer, understreker hun.
FNs høykommissær for flyktninger, UNCHR, sier at de skal overvåke ordningen for å sørge for at retten til å søke asyl er beskyttet.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 16.10.2024, kl. 08.22 Oppdatert 16.10.2024, kl. 08.35