1 day ago
8
Saken oppsummert
- Hundretusener demonstrerer i Argentina.
- President Milei kutter i offentlig utdanning.
- Universiteter mister økonomisk støtte og ansatte sliter økonomisk.
- Mange frykter for fremtiden.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Gatene fylles til randen i de store argentinske byene, av studenter, lærere og fagforeninger.
Mange argentinerne er sinte på president Javier Milei. Sammen med regjeringen har han kuttet markant i utdanningsbudsjettene.
Med en lærerlønn på 1500 norske kroner i måneden, er det mange som har tatt til gatene i protest.
Ropene fra demonstrantene kjemper om kapp med lyden av trommer, fyrverkeri og nasjonalsangen fra fortvilede argentinere. Universitetet i Buenos Aires rapporterer om over en halv million oppmøtte, kun i hovedstaden.
For fjerde gang siden nåværende president Milei kom til makten i desember 2023, har det vært landsomfattende demonstrasjoner i protest mot den mangelfulle finanseringen av offentlige utdanningsinstitusjoner.
Med et valgløfte om voldsomme kutt i offentlig pengebruk, er det ikke overraskende at den ultraliberale presidenten fjerner utdanningsstøtte.
Nå har kuttene likevel nådd et toppunkt – bevilgningen til universitetene har nærmest halvert seg siden Milei tiltrådte som president. Fra 2023 til 2026 har midlene til offentlige utdanningsinstitusjoner hatt en reell nedgang på 45 prosent, ifølge La Nación.
Demonstrantene mener det offentlige utdanningssystemet raseres ovenfra.
Universitetslønningene er dermed på sitt laveste på over 20 år, og blant de laveste i Latin-Amerika. Dette skjer samtidig som landet fremdeles står i en dyp økonomisk krise.
Mat, medisiner og transport har for flere blitt til goder de må prioritere nøysomt for å få hverdagen til å gå rundt.
Konsekvensene av universitetskuttene merkes på kroppen til argentinske studenter og lærere. Deler av undervisningen ved det offentlige Universidad de Buenos Aires avholdes på gaten i protest.
Det er ikke penger til drift og vedlikehold av bygningene. Professorer underviser uten å vite når de får lønn.
– I april fikk jeg 1500 kroner (159 amerikanske dollar) i lønn. Med dagens inflasjon ligger lønnen vår under fattigdomsgrensen, sier professor Carolina Conti ved Universitetet i La Plata.
Demonstrantene appellerer til argentinsk høyesterett, og krever økt bevilgning til universitetene.
I fjor la Milei ned veto mot en lov fra kongressen som sikret økt støtte til universitetene.
Selv om kongressen avviste vetoet, har regjeringen fremdeles ikke utbetalt finansieringen som var fastsatt i loven.
Regjeringen hevder overfor høyesterett at de ikke har de nødvendige midlene til å finansiere loven som gir offentlig universitetsstøtte.
For demonstrantene som tok til gatene denne uken, handler finanseringen om mer enn kranglingen mellom regjeringen, kongressen og høyesterett.
For den jevne argentiner er tilgangen til offentlig utdanning avgjørende. I et land med en historisk høy middelklasse i latinamerikansk kontekst, forblir debatten om offentlig utdanning et spørsmål om klasseskiller.
Mange argentinske studenter i dag er de første i sin familie til å ta høyere utdanning. Deres foreldre fullførte grunnskolen, mens besteforeldrene var analfabeter.
For demonstranten Susana Aguirre (59) handler universitetsfinansieringen om like muligheter:
– Jeg er hjemmeværende og mannen min selger biler. Sønnen min kunne ikke ha studert uten det offentlige universitetet. Det gjør meg forbannet at det blir underfinansiert, så det ikke finnes fagfolk fra alle klasser i samfunnet.
Dypest sett handler loven om sosial mobilitet.
Dersom ikke loven om universitetsfinansiering kommer gjennom, uteblir muligheten til utdanning for stadig flere fremtidige studenter fra middelklassen.
Ropene fra demonstrantene stilner utover kvelden. Studentene vender hjemover for å lese til eksamensperioden som nærmer seg. Men hvordan neste semester lar seg finansiere, vet ingen ennå.
English (US)