Derfor er det nesten umulig å forlate sosiale medier

Feeden flommer over av reklame og innhold du ikke har bedt om.

Likevel blir du værende på plattformen.

Hvordan skal du ellers få invitasjon til innflytningsfest?

Det har skjedd mye med Facebook siden grunnlegger Mark Zuckerberg poserte på det øverste bildet i 2007. Da var plattformen kun i sin spede begynnelse.

Paul Sakuma / AP / NTB og David Zalubowski / AP / NTB

Meta, som eier Facebook, har for lengst kvittet seg med konkurransen ved å kjøpe opp Instagram og WhatsApp.

Gradvis har de sikret at det finnes få andre reelle alternativer.

Dette er ett av mange bevisste steg teknologiselskapene gjør, for å sørge for at du ikke vil forlate dem, selv om du er misfornøyd, mener Forbrukerrådet.

Og det fungerer.

«Drittifisering» av plattformene

Teknologiselskapene bruker mer enn algoritmer og endeløs skrolling for å få deg hekta.

En av mekanismene kaller Forbrukerrådet for «innlåsing». Målet er at du, av ulike grunner, skal føle at du ikke lenger kan forlate plattformen.

Det er der du opprettholder det sosiale nettverket ditt.

På Snapchat, for eksempel, kan du opparbeide deg «Snapstreak» hvis du snakker med en person over flere dager.

For at du skal klare å forlate plattformen må du overtale alle andre til å gjøre det samme, mener Forbrukerrådet.

I en omfattende rapport slår Forbrukerrådet alarm om «enshittification» eller på norsk «drittifisering» av teknologiselskaper.

Begrepet ble først lansert av forfatter og teknologikommentator Cory Doctorow for noen år siden.

Det handler om hvordan produkter og tjenester blir dårligere, etter hvert som de har bygget seg opp en stor kundebase.

– Små endringer som gradvis gjør tjenestene verre, men som isolert sett oppleves som for små til at du handler, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad.

Den gradvise forringelsen av tjenestene kan, ifølge teorien, deles inn i tre stadier:

– Vi ønsker å skape en bevissthet rundt problematikken. At folk låses inne og ikke har noe sted å gå, er et resultat av bevisste beslutninger, som er tatt av mennesker innenfor selskapene for å øke profitten på bekostning av forbrukerne, sier Myrstad.

Endrer vilkårene sakte

Eksemplene på selskaper som «drittifiserer» plattformene er mange, ifølge rapporten.

Snapchat, som nå skal ta betalt for «Minner», er et klassisk eksempel på dette, mener Forbrukerrådet.

En funksjon som folk i mange år har brukt til å lagre bilder gratis.

– Det legges ut et agn, du biter på, sier Myrstad.

– Så får de deg over på en verre avtale etterpå. Du har blitt aktiv i en digital tjeneste, så endrer de sakte vilkårene på plattformene.

Og bildene – de finnes kun på Snapchat.

– Vi vet at de også har gjort det vanskelig, eller omtrent umulig, å lett laste ned innholdet sitt og flytte det til en annen tjeneste. Da er brukerne sjakkmatt hvis de ønsker å beholde alle minnene sine fra ungdomstida, sier Myrstad.

– Dette stemmer ikke. Snapchat-brukere kan enkelt laste ned minnene sine direkte til egne enheter, sier Christian Mogensen leder for samfunnskontakt i Snapchat i Norden, til NRK.

Ifølge han er det kun de som har lagret mer enn 5 GB i «Minner», som må oppgradere. De vil få ett år på seg før de må gjøre dette.

– Planene våre er på linje med tilsvarende tjenester. For eksempel tilbyr Apple opptil 5 GB gratis lagring før de tar betalt for iCloud-lagring, sier han.

NRK har stilt Meta spørsmål om «drittifisering». De har ikke svart på vår henvendelse. Snapchat svarer dette om at de blir trukket frem som et selskap som forverrer plattformen sin:

– Vi mener at den eneste måten å lykkes over tid i teknologibransjen er å kontinuerlig innovere, utvikle seg og bygge produkter som skiller seg ut, sier Mogensen og viser til nye oppdateringer hos Snapchat.

Forventer at KI-chatbotene er neste

Forbrukerrådet ser også tendenser til «drittifisering» av KI-botene.

Generativ kunstig intelligens rulles ut til alle helt gratis, og det integreres i tjenester som vi bruker fra før.

– Nå har vi sett at OpenAI skal begynne å vise reklame i feeden sin, eller i produktet sitt, sier Myrstad.

Hvis KI-chatbotene begynner å gi svar som inneholder skjult reklame, kan det være vanskelig for folk å oppdage, ifølge rapporten.

– Når språkmodellene blir blandet med hvem som betaler mest for å gi svar tilbake, så gjør det, det til en mye dårligere tjeneste, sier Morten Goodwin, KI-professor ved Universitetet i Agder.

OpenAI opplyser på egne nettsider at annonsene ikke vil påvirke svarene til ChatGPT, og at annonsører ikke har mulighet til å forme eller rangere svarene.

En mulig «drittifisering» av KI-chatbotene har potensial til å få større konsekvenser enn det har hatt på sosiale medier, mener Goodwin.

– Det er mange, helt groteske eksempler, på feil bruk av språkmodellene, sier han.

Han forteller at flere bruker modellene til mer enn de egentlig er laget for. Som for eksempel at man bruker den som psykolog, eller spør KI-botene om slanketips.

– De virker så smarte, og de virker som et menneske, og de rådene virker så bra, at vi kan miste kontroll når disse språkmodellene oppfører seg galt, sier Goodwin.

– Og da er det helt klart farligere enn at du får en dum reklame på Facebook.

Det investeres enorme summer i utviklingen av generativ kunstig intelligens.

Men mange av KI-selskapene blør penger.

– Det er et gigantisk gap mellom inntjening og utgifter, sier Myrstad.

Han frykter at historien vil gjenta seg med KI-selskapene.

– Hvis vi ser hva selskapene tidligere har gjort. De har samlet inn data, vist reklame og funnet måter å holde brukerne hektet og låst inne på plattformene sine.

– Vi risikerer å gjenta feilene, men kanskje med enda større konsekvenser.