Bredbåndskrøll tappet Robek-kommunen for millioner – ordfører kan bli anmeldt

I 2017 ville nordlandskommunen Leirfjord kommune hive seg på «bredbåndsbølgen».

Tanken var å gjøre hele kommunen mer attraktiv for nye innbyggere.

Løsningen ble Leirfjord Bredband AS, heleid av kommunen.

Selskapet skulle grave milevis med grøfter for å legge bredbåndskabler til kommunens 2400 innbyggerne.

Samtidig har prosjektet tappet kommunekassen for 15 millioner kroner, som ble investert i aksjer i selskapet.

Midt i det satt Sten Rino Bonsaksen (Ap).

I en periode var han både varaordfører, styreleder og daglig leder i selskapet.

Nå er han ordfører – og er i hardt vær.

– Jeg har vært erklært inhabil i politiske møter hvor saken om Leirfjord Bredband AS har blitt behandlet. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke mulig for meg å uttale meg om saken i media, skriver Bonsaksen i en kommentar til NRK.

Han er gjort kjent med hva som kommer frem i denne saken.

Vurderer anmeldelse

For en ny rapport avdekker «store svakheter» i Leirfjords kommunes eierskap og styring av Leirfjord Bredband AS. Rapporten kommer fra Revisjon Midt-Norge.

Den konkluderer med at selskapet har:

• Hatt mangelfull økonomistyring
• Brutt kontrakten om bredbåndsutbygging
• Hatt store utfordringer knyttet til habilitet
• Mulige brudd på aksjeloven

– Det er veldig alvorlige ting som kommer frem i denne rapporten, sier varaordfører Åshild Pettersen (SV).

24. februar skal saken opp i kommunestyret. Kommunedirektøren har bedt KS vurdere saken juridisk hvorvidt involverte personer bør anmeldes.

Spørsmålet er om styringen av selskapet og sammenblandingen av roller kan være ulovlige i henhold til aksjeloven.

– Når det er snakk om lovbrudd så har kommuner normalt noe som heter handlingsplikt. Hvis vi har det i denne saka, så vil det kunne bli både ytterligere gransking og i verste fall anmeldelse, sier kommunedirektør André Haaland til NRK.

– Mot sittende ordfører Bonsaksen?

– Ja, det er riktig at sittende ordfører er en av de som har sittet i styret i perioden som er gransket i rapporten.

I sin innstilling til kommende kommunestyremøte har Haaland skissert to forslag i saken rundt Leirfjord Bredbånd og revisjonsrapporten.

Ansatte seg selv til styret

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i rapporten gjelder habilitet og lønn.

Ifølge rapporten hadde styremedlemmer i selskapet samtidig lønnede stillinger som prosjektledere. Da det oppstod behov for arbeidskraft, står det i rapporten at styret valgte å ansette seg selv. Uten å lyse ut stillingene eller vurdere egen habilitet.

– Som styremedlemmer skal de ivareta selskapets beste, mens de som medlemmer av kommunestyret har en helt annen rolle. Disse rollene kan være krevende å kombinere, påpekes det i revisjonsrapporten.

Høye lønnsutgifter

Rapporten viser at over én million av driftsinntektene i 2023 gikk til lønn til styret. Det tilsvarer 57 prosent av selskapets totale driftsbudsjett.

Revisor anbefaler en rekke forbedringer til styringen av selskapet. Rapporten er bestilt av kommunens kontrollutvalg.

Leder i Arbeiderpartiet i Leirfjord, Ronny Amundsen, forteller til NRK at styret i partiet skal gjennomgå rapporten.

– Jeg har ikke lest rapporten skikkelig ennå. Men vi er nødt til å håndtere denne saken på en skikkelig måte, sier Amundsen.

Kostet kommunen dyrt – havnet på Robek

Rapporten fra revisjonsfirmaet har sett på perioden 2022 til 2024. I årene i ettertid har Leirfjord kommune gått med 20 millioner kroner i underskudd.

Det har sendt dem rett på den såkalte Robek-lista.

Politikerne fikk nylig servert kuttforslag på opptil 25 stillinger i den lille kommunen i Nordland.

Det er nå bare en skole og ett sykehjem igjen.

– Vi har vært i en vanskelig økonomisk situasjon i flere år, sier kommunedirektør André Haaland til NRK.

– Hva slags konsekvenser har det hatt for kommunen at det er brukt så mye penger på bredbåndsselskapet i perioden?

– Det har jo konsekvenser at man velger å finansiere opp et kommunalt selskap gjennom kommunens midler. Men om alternativene hadde vært bedre eller dårligere, det vet jeg ikke. Haaland bekrefter at kommunen har tilført rundt 15 millioner kroner til bredbåndsselskapet.

I tillegg er det overført statlige midler fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på nærmere 10 millioner kroner.

Til tross for alle millionene som er brukt, mangler fortsatt bygdene Bardal og Sundøya bredbånd.

Deler av de statlige midlene kan dermed måtte betales tilbake.

Redaktør: – Fryktelig dårlig idé

– Vi har på lederplass skrevet at bredbåndsselskapet var en fryktelig dårlig ide, sier redaktør Morten Hofstad i lokalavisen Helgelands Blad.

Han sier at innbyggere de har snakket med rister på hodet over hele saken.

– Og så er folk fortvilet fordi det er så mye penger.

Han sier det er usikkert hvilke konsekvenser saken får for de involverte.

– Blir det påvist åpenbare lovbrudd er det spørsmål hvilke følger dette får.

Det store spørsmålet er hva som skjer videre med selskapet, som har direkte innvirkning på Robek-kommunens økonomi.

– Summerer man opp er vi oppe i rundt 40 millioner kroner som i verste fall kan tape. Det er 30-35 prosent av et årlig driftsbudsjett i kommunen.

Han understreker at selskapet ikke er konkurs, og kommunen har vedtatt å selge selskapet.

– Det blir et spørsmål om kommunen må betale seg ut av dette. Jeg tror man skal være forsiktig med å håpe på å få penger igjen.