2 days ago
12
- Innenriks
Arina Aamir har mottatt trusler siden hun gikk inn i politikken som 15-åring. Hun mener det tok lang tid før politiet lyttet til henne.
Publisert 16.05.2026 22:05
– Den ene siden hater meg fordi jeg er kritisk til enkelte praksiser i minoritetsmiljøene. Den andre siden hater meg fordi jeg er muslim.
Det sa Arina Aamir (20) i Nyhetskompaniet på TV 2 mandag.
Hun er bystyrerepresentant for Høyre i Oslo og har flere ganger stått opp mot høyreekstremisme og islamofobi.
Men hun har også kritisert det hun omtaler som negativ sosial kontroll i noen minoritetsmiljøer.
Det har ført til at hun har mottatt grove trusler fra folk på både høyre- og venstresiden.
Til slutt ble det så ille at hun fikk voldsalarm.
– Et demokratisk problem
Den siste tiden har det kommet frem flere saker om hetsen unge politikere utsettes for i kommentarfelt på sosiale medier.
AUF har anmeldt ti ulike innlegg som de mener er hatefulle ytringer. Lørdag bekreftet leder Gaute Skjervø at han har voldsalarm.
– Det har vært en flodbølge av aggressive, svært hissige kommentarer om meg. Mange av dem knyttet til 22. juli. De er postet spesielt på Facebook, men også på Twitter. Det er flere tusen kommentarer, sa han til VG.
Skjervøs åpenhet førte til at Aamir ville fortelle om sin egen opplevelse.
– Jeg ble veldig inspirert av at Gaute turte å være åpen om hva det har kostet.
– Og det er viktig for meg å vise at dette ikke bare er et problem på venstresiden, men et demokratisk problem på tvers av partier og politiske skillelinjer, sier hun.
Ser seg over skulderen
Høyre-politikeren forteller at det har vært spesielt krevende på grunn av bakgrunnen hennes.
– Veldig mange blir utsatt for hets og trusler fra den ene eller den andre siden. Jeg har fått fra de høyreekstreme, men også de venstreekstreme. Og mange av mine egne i minoritetsmiljøene, sier hun.
– Du mister jo på mange måter ungdomstiden din. Du mister tryggheten din, du kan ikke bevege deg fritt. Du må hele tiden se deg over skulderen.
Aamir sier det er vanskelig å vite hvem hun skal være redd for. For de fleste som truer, er anonyme brukere.
– Men jeg er enda mer redd for de som ikke sier noe, men som hater meg på gutterommet. De som ønsker å gjøre et eller annet, men ikke sier noen ting høyt, og ikke får ut sinnet mot meg ved å sende meg en melding.
– De er jeg aller mest redd for, og de aner jeg ikke hvem er.
– Åpenbart ulovlig
Maja Sojtaric, politisk kommentator i Dagsavisen, reagerer kraftig på hetsen Aamir utsettes for.
Hun mener truslene er åpenbart ulovlige, og etterlyser handling fra myndighetene.
– Dette er en uholdbar situasjon for et demokrati. Det er en kjempestor trussel for enkeltpersoner som Arina, men også for alle oss andre.
– Vi skal ha et demokrati hvor vi skal bryne oss på våre uenigheter. Det er hele grunnmuren. Vi kan være skarpt uenige med hverandre, men vi skal ikke gjøre hverandre utrygge, sier hun.
Øyvind Svendsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), mener vi ikke har god nok beredskap mot denne typen trusler i Norge.
Han mener holdningene alltid har vært der, men at de nå kommer til uttrykk på helt nye arenaer.
– Og det som bekymrer meg mest, er at vi vet nå at de er rigget for polarisering. For det er på den måten man får reaksjoner, og på den måten disse store sosiale medieplattformene tjener penger, sier Svendsen.
Mener politiet har et ansvar
Selv om Aamir anmeldte hatefulle kommentarer og trusler flere ganger, mener hun det tok lang tid før politiet tok henne på alvor.
– De første gangene tror jeg ikke engang de tok en samtale med meg før de henla saken. Først da jeg ble folkevalgt, måtte de innkalle meg til et møte, ta det mer seriøst og iverksette tiltak.
20-åringen mener politiet har et ansvar for å trygge unge samfunnsdebattanter og politikere. Selv når ytringene ikke nødvendigvis er ulovlige, er det vanskelig å vite hvordan man skal håndtere dem selv, sier hun.
– Det er en trussel mot demokratiet, en trussel mot ytringsfriheten, og det snevrer inn ytringsrommet vårt.
TV 2 har forelagt kritikken for Oslo politidistrikt. Politiinspektør Trude Buanes sier det er leit å høre at Aamir opplever møtet med politiet slik.
Hun understreker at de ser svært alvorlig på trusler og hets mot lokale folkevalgte, og at straffeforfølging av dette er noe politiet prioriterer høyt.
– Det er likevel viktig å få frem at politiets ansvar er begrenset til å forfølge og forebygge straffbare forhold mot lokale folkevalgte.
– Hele samfunnet må bidra når det gjelder å motvirke hets og ytringer som er ubehagelige for den enkelte, eksempelvis for ungdom i starten av sitt politiske liv, sier Buanes.
Les resten av svaret fra politiinspektøren her:
Politiet ser generelt svært alvorlig på trusler og hets mot lokale folkevalgte, og straffeforfølgning av dette er noe vi prioriterer høyt. Politiets ansvar for beskyttelse av lokale folkevalgte gjelder lokalpolitikere på alle nivåer i kommuner og fylker som deltar i politisk arbeid for partier registrert i Partiregisteret. I dette ligger å tilrettelegge for forebyggende tiltak som gjør den enkelte i stand til å utøve politisk virksomhet som er en grunnleggende demokratisk verdi og herunder ivareta egen sikkerhet. Dette er et offentlig ansvar hvor politiet er en av flere aktører. Politiets særlige ansvar er å undersøke og etterforske eventuelle straffbare forhold eller sette inn personbeskyttende tiltak. Ved denne vurderingen vil omfanget av trusler eller hets mot den enkelte ha betydning.
At lokale folkevalgte utsettes for uønsket oppmerksomhet, trusler eller hets kan begrense ytringsfriheten og personers ønske om å delta i politiske verv, eller delta i det offentlige ordskiftet. Dette gjelder også for unge politisk engasjerte som ønsker å delta i politikken. Politiet har over tid sett at det er lavere terskel for å ytre seg kritisk spesielt i det digitale rom. Dette kan på sikt medvirke til å svekke det demokratiske systemet. Riksadvokaten har derfor presisert at politiet skal prioritere denne type saker.
Oslo politidistrikt oppfordrer til å anmelde forhold til politiet. Det er likevel slik at ikke alle ytringer som blir fremsatt er straffbare. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og politiet skal bidra til å verne om ytringsfriheten og demokratiet. Dersom ytringene anses som straffbare, prioriterer vi å straffeforfølge dette. Politiet skal også bidra til at enkeltpersoner ikke opplever trusler, vold og personforfølgelse. Derfor er det enkelte som har behov for oppfølging, og som eksempelvis har voldsalarm eller andre tiltak fra politiet. Politiet samarbeider tett med PST og andre for å hindre at folkevalgte blir utsatt for trusler og andre straffbare forhold. Det er likevel viktig å få frem at politiets ansvar er begrenset til å forfølge og forebygge straffbare forhold mot lokale folkevalgte. Hele samfunnet må bidra når det gjelder å motvirke hets og ytringer som er ubehagelige for den enkelte, eksempelvis for ungdom i starten av sitt politiske liv.
English (US)